Nå nærmer det seg...

Om en uke begynner jeg i ny jobb. Etter snart 6 år som "IT-fikser" går jeg nå over til å jobbe med juridiske kontrakter og avtaler og arkivrelaterte ting.

Jeg grugleder meg. Gruer meg til å si ha det til alle mine fine kollegaer, til å ikke lenger å ha publikumskontakt, til å ha så frie, kreative og utfordrende arbeidsoppgaver, til alle de søte lånerne våre.

Gleder meg til helt nye arbeidsoppgaver, til nye impulser, til å slippe unna masete (ekle) lånere, til å slippe å fikse pc'er og nettverk og printere og sånt, til å ikke jobbe lørdager, til å spise i kantine hver dag.

Likevel er jeg fast bestemt på å gi jernet med nytt friskt mot, for forandring fryder jo.

Dilemma

Jeg er ikke noe videre glad i barnehageforskriften / Oslo kommunes praksis for tildeling av barnehageplass. Lillemann har fått plass i barnehage fra 30.03 som holder til på området til Forsvarets overkommando men som skal flytte i brakker i juli mens ny barnehage bygges.

Vi synes det blir mye flytting på lillemann, samt at det blir et lite logistikkhelvete å få levert og hentet han hver morgen helt frem til juli. Sier vi nei til plassen mister vi muligheten til å få plass på alle andre barnehager vi har søkt unntatt førstevalget. Men det er selvsagt ikke gitt at vi får plass på førstevalget - som ligger et steinkast unna - for det avhenger av hvor mange andre barns om også har dette som førstevalg.

Han har jo plass, men vi er jo ikke superduperfornøyde med tilbudet. Det er et sjansespill å si nei, men heller ikke et alternativ å si ja. Hva gjør vi?

What a beautiful morning!

• Opp kl. 7 - min kjære tok lillemann i natt som våknet kl. 06.15
• Spise frokost, mate lillemann, kose og klemme på lillemann og så sende han i barnehagen
• Dra på trening
• Spise godt brød fra baker'n og drikke kaffe ute i sola på vei til jobb

Kulturtips for de minste

Hva med en liten pust i bakken på Litteraturhuset med minsten? Lørdager er det åpent barnerom mellom kl. 11 og 16 og hver hele time er det fortelle - og sangstund. Det er bildebøker og myke møbler.Det ser jo utrolig tiltalende ut.

Vi har til gode å prøve dette selv, men ganske snart skal vi ta oss en tur. Bibliotekarmammaen håper det blir flere.

(Bildet er stjålet av www.litteraturhuset.no)

Er Google synske...?

Vi har tenkt oss på teater i morgen - ja, hvis lillemann er i form da. Han har vært hjemme fra barnehagen i dag og vi har vært en tur til legen som sier han nok bare har en kraftig forkjølelse eller influensa.

Uansett. Jeg har trålet Deichmanske biblioteks arrangementskalender på kryss og tvers og tikket av for teaterstykket om larven Aldrimett som spiser seg gjennom epler og plommer og sjokoladekaker og mye mer og til slutt ender opp som en vakker puppe. Boka er en klassiker og Lillemann har selvsagt fått denne for lenge siden.

Da jeg gikk inn på Google i sted var dette det som møtte meg:

En tilfeldighet...? Neppe.

Film: Menn som hater kvinner

Det er sjelden jeg ser filmer på premieredager og det er ikke så veldig ofte jeg ser filmatiserte bøker. Denne gangen er jeg glad jeg gjorde det.

Jeg har lest ca 30 sider av denne massive boka av Stieg Larsson og ga opp. Det ble altfor mye prat om denne finanssvindelen som journalisten Blomkvist ble dømt for. I filmen får dette lite fokus og i stedet kommer hovedsaken (Hvor har det blitt av niesen til Henrik Vanger?) til sin rett, smatidig som vi blir kjent med den legendariske Lisbeth Salander (applaus til Noomi Rapace for glimrende spill). Vi skjønner det må komme mer fra den kanten.

Snart hiver jeg meg over bok 2 i serien, Jenta som lekte med ilden, for dette ga mersmark og jeg har ikke tid til å vente på film nr 2!

Løp og se!

Per pusling

Lillemann er syk. Har feber, dårlig matlyst, sutrer og har det ikke helt bra. Paracet har vært redningen og fått feber ned fra nesten 40 til 38 grader. I natt har han våknet hver time, så mamma er også litt trøtt.

I dag har han sovet 2-3 timer på fanget til mamma - og jammen sovnet ikke mamma også.

Så på tross av uopplagthet fra Lillemann nyter vi hver lille rolige kosestund, for de er det - heldigvis tatt alt i betrakning - få av.

(Bildet er stjålet fra http://www.barnasegenbokverden.no/)

Du er nr 35 i køen

"Vi har for tiden stor trafikk, vennligst vent"

Snåta ringer Fjellinjen for å fortelle at alle passeringene (to ganger daglig i hele februar og halve mars) ikke er blitt registrert. Skal jeg bare legge på og satse på at de ikke sender regning?

Hvorfor skal det være så vanskelig å være ærlig?

Sukk.

Oppdatering: Øh... Det er visst jeg som er litt korka her og ikke har skjønt systemet helt.

Så altså:

Grønt kryss= du har penger igjen på saldoen din

Hvitt kryss=det begynner å bli lite penger på saldoen din...

Ingen kryss = du har ikke penger på kontoren din..Så altså: Mellom grønt og hvitt, da må det fylles på litt brennkvikt!

Barnehagetilvenning

Det ser ut til å gå strålende med lillemann i barnehagen. Han gråter iallfall ikke når vi går fra han og enser oss knapt når vi henter han. Det er bra.

Dermed kan barnehagetilvenningspermisjonsdagen brukes til å passe telefonen (i tilfelle det skulle være noe med lillemann), høre på lydbok, rydde og vaske i huset og spise venninnebrakte sjokoladetrøfler fra Brussel.

Spiser dere kjøtt?

På søndag var hele den fine familien min på besøk til noen. Hunkjønnet av disse "noen" kan du ha billig for meg i grunn. Denne dagen hadde hun helt klart stått opp med feil bein for hun hadde tydeligvis bestemt seg for å kritisere oss mest mulig. Her er noen av kommentarene denne dagen:

"Dere spiser kjøtt? Eller spiser dere bare salat...?" - om maten de serverte og om maten VI serverte i lillemanns bursdag (pasta- og kyllingsalat og baconpai, ikke helt vegetar etter min mening)
Sluttkommentaren var noe sånt som: "Ja, vi måtte jo dra på gatekjøkken rett etter!"
----
"X har laget forskjellig kalender til hver enkelt med bursdagene på, men på den der ser en jo ingenting!"
- om julekalenderen som de hadde fått fra oss og fra datteren hennes som har en datter som er 3 uker eldre enn lillemann (en konstant sammenligning forøvrig). Og ja, det var vi som hadde laget "den der" som selvfølgelig ikke var bra nok.
Hun spurte også forøvrig om jeg ville se på den andre kalenderen eller om jeg ikke var så interessert?

Nei, den dama der er bare så uspiselig. Bare så synd at jeg er nødt til å forholde meg til henne..

Oppdatering: Min kjære har rettet på meg. Hun sa: "Må vi spise på gatekjøkken hver gang vi har vært hos dere?" Tja, jeg vet ikke om det gjorde det noe bedre egentlig...

Biluka fra helvete

Søndag 22.02: Tatt i automatisk fartskontroll (78 i 70-sona - er det så ille da..?) = 1600 kr
Onsdag 25.02: Kjører inn i en stolpe / port (må man på babysvømming, så må man for unna vei her kommer jeg!) = skrape i støtfangeren
Torsdag 26.02: Parkeringsbot grunnet manglende billett (Hæ?) = 500 kr

Totalt har jeg altså kjørt på meg 2100 kr i bøter på 4 dager og en skrape i lakken. Men på 16 år er det vel greit..? (Bare så synd å si at mellom lappen i 1992 og høsten 2008 kjørte jeg bil sånn ca 1-2 ganger i året)

Lillemann er blitt barnehagegutt

Lillemann begynte i barnehagen på mandag. Eller begynte og begynte.. Han var iallfall innom med mamma og pappa for å hilse på og legge igjen litt klær mm.

Vi har hatt mye rot i forbindelse med barnehagestarten. Mangel på kommunikasjon blant eier, pedagogisk leder og assistenter, så da vi kom på mandag visste de ikke at vi kom...
Tre dager senere virket ting tilsynelatende at det går mye greiere. Han enser ikke pappa når han kommer for å hente han og vil bare leke mer med de andre barna, og det er jo et godt tegn? I dag skal han sove sammen med de andre barna.

Fordelen med familiebarnehagen er at det er bare 4 barn og 2 assistenter. Ulempene er at de snakker ganske dårlig norsk..

Men vi er optimistiske.

Barnebursdag

Lillemann fylte 1 år 13.februar. Lillemann sov da de første gjestene ankom og gjennom dagen var han usedvanlig snill og grei (godt oppdratt). Han var fascinert av alle menneskene (bare familie, men mange likevel for en liten gutt), men gavene var det så så med. Da han ble plassert i tripp trapp-stolen sin for å blåse ut lyset på kaka, så han forundret på meg da jeg sa han måtte b-l-å-s-e! Jeg blåste han i ansiktet for å vise, og han var like forundret. "Han kommer sikkert bare til å legge hendene i kaka", sa jeg. "Det skal han jo også gjøre", sa mormor. Og det så han gjorde: Lillegutt klasket begge hendene ned i ostekaka! Heldigvis at det ikke var kaka til svigermor, tenkte jeg...