tirsdag 26. august 2008

Så har klokka blitt halv elleve

Og her sitter jeg: udusjet med upussede tenner, med et rotehjem, med skittent badegulv og en kald kopp kaffe. Og nå også med en lysvåken og pludrende gutt som gleder seg fryktelig til babysvømmingen i dag.

Selv skal jeg vurdere å koke ny kaffe. Kanskje.

White Trash...?

I går kalte min kjære meg for White Trash. Ikke fordi jeg sa noe stygt om mørkhudete eller noe annet rasistisk. Nei, langt i fra. Jeg så på TV Norge-dokumentaren Søsken og kjærlighet. Hva mente han med det egentlig? Dokumentaren forsøkte så godt den kunne (utifra kanalen og dets journalisters / ansattes - Les: oversetteres, for når produserte de selv noe som helst? - informative evne) å fortelle om "genetisk seksuell tiltrekning". Hva? Jo altså søsken som ikke vokser opp sammen og som forelsker seg i hverandre.

Ok, så er jeg litt ødelagt.

mandag 25. august 2008

Denne skal jeg se!

Det er ikke mange klassiske filmer jeg har sett - hverken i originalinnspilling eller i ny innpakning, men Fornuft og følelser (fra 2008) som går på NRK 1 i kveld kl. 21.40 skal jeg se. (Det er serie).

Trond-Viggo er tilbake

Trond-Viggo har igjen fått eget moroprogram på TV. Det heter "Hvorfor det?" (eller Varfor då da? som andre ville ha sagt) og skal gå på torsdager kl. 22.40 på NRK 1. Publikum stiller spørsmål via medspillerne Linn Skåber og Jon Almaas som Trond Viggo ikke vet fra før. Dette kan bli morsomt, men kanskje litt mye Almaas / Skåber...?

Huskeliste for et (enda) bedre liv









1. Drikke mer vann

2. Ta meg tid til litt kaffe og avis om morgenen

3. Rydde i papirer på kontoret

4. Rydde klær

5. Rydde boden

6. Støvsuge oftere

7. Spise mindre søtsaker = slankere = får brukt alle klærne mine igjen = ser penere ut = kjæresten min liker meg enda bedre

8. Være snill

9. Trene - helst 3 ganger i uka, men skal være fornøyd med 2 også bare de er harde nok

10. Lese mer bøker og bruke mindre tid foran PC og TV (Hjelp! Har allerede brutt det! Må løpe!)

Om veps og skillingsboller


For et vær det har vært i helgen - og forsåvidt i skrivende stund også. Herlig er det!

Turen gikk i går til Ullevålseter med barn i vogn - smilende og sovende om hverandre- og en sliten mann (som nok helst ville ha sittet hjemme med kaffe og avis, men han sa ved endt tur at det hadde vært en fin tur). Vi var ikke alene hverken ved Sognsvann, på vei opp eller på Ullevålseter. Det virket som alle var der, på en måte. Til og med vepsen. Jeg telte ikke mindre enn 6 (eller 7?) veps inni og rundt matpakkeposen mitt. Siden jeg innså at vepsen var i flertall og at mine iherdige forsøk på å drepe én og én bare resulterte i at flere kom til, kjøpte jeg meg likevel godt en varm sjokolade (uten krem) og en skillingsbolle. Sånn for å invitere ekstra til det. Riktig godt smakte det - innendørs vel og merke.

(Bildet er fra en annen tur; utenfor hostellet vårt i København)

P.S. Heldigvis fikk vi ikke noe vepsestikk slik som damen jeg leser om i VG.

lørdag 23. august 2008

Så har vi også endelig vært der

Endelig fikk vi avlagt Den norske Opera & Ballett i Bjørvika en visitt etter åpningen og den er flott og veldig lett å snuble i.

Men før jeg fikk nytt dette flottet bygget måtte jeg gå over Operabrua. Jeg hater slike gangbroer! Hver gang jeg går over dem begynner pulsen å øke og jeg klamrer meg fast til det nærmeste faste. Jeg føler at broa svaier og gynger og at den vil falle før jeg har kommet meg over i sikkerhet. Men det gikk bra denne gangen også. Du skal derfor ikke se det som umulig at jeg kan ta turen igjen.

Mamma Mia for en film!

Det boblet og det bruste både på lerretet og inni meg. En bedre feel good-film skal du lete lenge etter for mitt vedkommende.

Jeg har aldri sett musikalen Mamma Mia og visste egentlig minimalt om handlingen - sånn bortsett fra alt som er vært skrevet om filmen etter premieren tidligere sommer - og handlingen er jo litt banal, men gud så søt!

Sophie vokser opp sammen med moren Donna på en gresk øy der de driver hotellet Villa Donna. Sophie har aldri visst hvem faren er og noen dager før bryllupet hennes kommer hun over Donnas dagbok. Der finner ut at hun har tre mulige fedre og inviterer dem likevel alle sammen til bryllupet, selvsagt uten at noen andre vet det. Selvsagt ankommer de tre fedrene samtidig - to av dem mister selvsagt ferja men får skyss i båten til den tredje. Sophie klarer å "gjemme" dem bort i grisefjøset uten at Donna ser det, men det tar likevel ikke lang tid før hun oppdager dem. "Mamma Mia, here I go again"!
Historien ender godt og bryllup blir det. Men hvem som gifter seg må du se filmen for å få vite.


Jeg har allerede satt filmen opp på julegavelista.

fredag 22. august 2008

Sola skinner og jeg er så glad!

Vi har hatt besøk i da'!
Jeg har lekt så fint
og til slutt ble også brødet tint.
Mamma drakk kaffe og skravlet i vei
mens jeg lå på teppet og titta på deg.

Nå sover jeg søtt i min seng
og mamma tenker: For en gjeng!
Om noen timer kommer pappa hjem.
Da skal jeg gi han verdens beste bamseklem.
Vi skal synge sanger og spise grøt.
Vi skal bade litt og bli litt bløt.

onsdag 20. august 2008

Il pleure dans mon coeur comme il pleut sur la ville...

... er fransk og betyr: "Det gråter i hjertet mitt som det regner i byen". Vakkert beskrevet av Paul Verlaine, men på norsk mister man ordspillet.

Jeg gråter ikke. Langt derifra: Jeg koser meg med kaffe, sjokolade (Kjære: Bare tuller!), fin musikk (Random på iPoden) og bok og lillegutt sover tifreds etter å ha lekt og ledd med mormor.

Men det gråter temmelig mye i byen. Syns litt synd på dem som går ute uten hverken gummistøvler eller regnfrakk, for de blir veldig våte. Men håper de har et varmt sted å komme hjem til med varmt skumbad, varm te og en myk badekåpe.

Hver gang det regner tenker jeg på disse strofene. Da blir regnet vakkert.


(Foto: Lillegutts lille lanke i mammas store)

Og her er hele diktet for spesielt interesserte:

Il pleure dans mon coeur

Il pleure dans mon coeur
Comme il pleut sur la ville ;
Quelle est cette langueur
Qui pénètre mon coeur ?

Ô bruit doux de la pluie
Par terre et sur les toits !
Pour un coeur qui s'ennuie,
Ô le chant de la pluie !

Il pleure sans raison
Dans ce coeur qui s'écoeure.
Quoi ! nulle trahison ?...
Ce deuil est sans raison.

C'est bien la pire peine
De ne savoir pourquoi
Sans amour et sans haine
Mon coeur a tant de peine !

Bokstatus

Noen som er interessert i å høre om min bokstatus? Uansett- disse bøkene er på begynte og ikke lest ut - og jeg har intensjon om å fullføre dem også:
Et øye rødt av Jonas Hassen Khemiri, Havets katedral av Ildefonso Falcones, Tapets barn av Kiran Desai og en rekke bøker om matlaging til småbarn.

Foreløpig leder Tapets barn. Et øye rødt har jeg sånn ca 3 sider igjen og den er så kjedeliiiiiiiiiiiiiiig... Havets katedral er egentlig en slik bok jeg prøver å unngå (Bestselger, nr 1 i uke etter uke osv), men som jeg kjøpte likevel (ja, jeg kjøpte den!). Og så er det Tapets barn av indiske Desai. Foreløpig kan jeg si at språket hennes er kreativ og variert og stemningen er fin. Om handlingen kan jeg ikke si så mye ennå enn at det virker som at hovedpersonen Sai virker snill og at dommeren virker trist og kald. Mer kommer!

Av bøker jeg håper jeg får lest i nærmeste fremtid - det vil si det nærmeste året - er Johan Harstads bøker Buzz Aldrin og Hässelby og Carl Frode Tillers Skråninga og Innsirkling og selvagt Bisettelsen av Saabye Christensen.

mandag 18. august 2008

Hermegås

Jeg hermer etter BookHouse Girls og gir deg min 123...

Altså; Jeg tar nærmeste bok - Tapets barn av Kiran Desai (egentlig var det ikke den nærmeste for inne på kontoret står det bare permer og kjedelige jusbøker..., så jeg juksa litt og henta én av de to bøkene jeg leser nå.)
Så slår jeg opp på side 123 og se på 5.setning. Skriv deretter inn de 3 neste setningene.

Hvorfor? Jeg vet ikke jeg. Jeg bare hermer. Det kalles bibliotekar-nerdeting.

Slik ble min 123:

"Utgiftene for dette foretagendet tømte nok en gang sparekonvolutten til Biju. Omar forslo at de skulle finne litt trøst når de først befant seg i dette strøket. Kavafya sa han var med på det."

Forskjellen på Hun og Henne

"Jeg sa det til hun. Henne er kul."
Nei, nei og atter nei! Ikke gjør det! Ikke gjør det nå som alle ser det. Ikke bruk Hun og Henne feil. Vær så snill! Det høres helt feil ut - og er helt feil!

Jeg kan hvis jeg vil forklare hvorfor det blir feil, men i frykt for å skyte meg selv i leggen med upresis forklaring nøyer jeg med:

Hun er subjekt i en hel- eller leddsetning mens henne er indirekte objekt. (Her er hun brukt som indirekte objekt i første setning mens henne blir brukt som subjekt i andre setning. Det skal altså være motsatt men jeg hører daglig dette brukes feil. Ja, min kjære gjør det til og med! Altså: Jeg sa det til henne. Hun er kul)

Forstår du fortsatt ikke hvorfor det er feil har du mest sannsynlig sluttet å lese for lengs, men hvis ikke kan jeg gi deg denne huskeregelen:

Oversett det til engelsk og du gjør aldri mer en feil. For du ville vel ikke sagt I told she eller Her is cool på engelsk, håper jeg...?

fredag 15. august 2008

To whom it may concern men mest til Kristin

Slik kommenterer du:

  • Klikk på der det står .... kommentarer i rosa under hvert enkelt innlegg (det kan også stå Legg inn en kommentar hvis du er inne på ett bestemt innlegg) Der jeg har satt stiplet linje kan inneholde variere - som regel står det 0 (null)... Det betyr at det er null som har kommentert innlegget. Men det kan det jo bli slutt på hvis du til lille snikleser begynner å kommentere.
  • Så skriver du det du måtte ha på hjertet eller i hodet eller hvor som helst.
  • Deretter må du velge å identifisere deg med bloggernavn (men det har du ikke) / google-konto (men det har du vel heller ikke...?, Open - ID (det har du hvertfall ikke!), navn /nettadresse (Det har du! Og her kan du kalle deg for det du vil - du må ikke skrive Kristin) eller Anonym - men det er litt kjedelig, så bruk navn.
Til slutt: Lykke til!

Hjem igjen

Lillegutt og Snåta har vært bortreist - igjen. Jeg mener: Vi har vært ute og reist. Vi er ikke bortreiste.

Vi har vært på slektstreff. Min oldemor og oldefar (foreldrene til min farmor) hadde 11 barn. Slikt blir det liv av når både barn, barnebarn, oldebarn og tippoldebarn av dem kommer. Men gøy var det! Og så sjarmerte selvsagt lillegutt også med å være nestminst, men mest pga sitt herlige vesen som han ha arvet et sted fra.

Men det beste med å reise bort er jo å komme hjem igjen. Lillegutt ble henrykt av å leke i lekegrinda igjen og av å se pappaen sin. Snåta ble henrykt av å ta på rene klær og se sin kjære igjen.

(Bildet er tatt på Bogstad Gård. Min kjære måler fotlengde med et ukjent dyr på en benk.)

onsdag 6. august 2008

Øyafestival

Årets Øyafestivalen er i gang og her sitter jeg. Alene hjemme. Med en sovende og fredfull liten gutt. Litt irriterende er det å måtte droppe festivalen i år, men jeg kan i stedet ramse opp alle fordelene:


  1. Jeg får dratt på slektstreff på lørdag
  2. Jeg sparer penger
  3. Jeg slipper å legge meg sent - og våkne tidlig
  4. Jeg slipper å bli våt (det kommer helt sikkert til å regne)
  5. Jeg slipper å stå i dokø
  6. Jeg slipper fyllesyke
  7. Jeg kan spise min egen mat
  8. Jeg kan lese bok og høre på radio
  9. Jeg kan spise så mye bringebær med kesam vanilje jeg vil
  10. Jeg slipper å høre musikk jeg ikke liker
Det er bare én ulempe:
Lillegutt får ikke brukt øreklokkene sine (som vi fikk av ei venninne lenge før han ble født)

Nok en fin dag

Vi satser på at det blir nok en fin dag for lillegutt og Snåta i dag. Selv om det regner må det da være noe vi kan finne på innendørs? Lillegutt er litt for liten til baking, perling og togbane, men slettes ikke for liten til å sjarmere sin mor i senk. Vi kan synge sanger (Hode - skuldre - kne og tå m.m. er en slager), rulle rundt i senga og tøyse, lese (eller spise) bøker, hoppe (på fanget til mamma), spise litt - og slappe av. Og mamma har bringebær og Kesam vanilje i kjøleskapet.

Det blir nok en fin dag for lillegutt og Snåta.

tirsdag 5. august 2008

Rørt

Selv om det nå snart er ett halvt år siden vår lille vakre gutt ble født er jeg fortsatt helt tussete når jeg ser andre babyer - særlig spebarn. NRK-dokumentarserien Jordmødrene har gått i reprise i sommer til min store lykke. Jeg feller tårer hver gang et barn blir født - store tårer. Det er så rørende.

Jeg sugde til meg alle detaljene, alle inntrykk, alt som ble sagt da serien ble vist for første gang. Da gikk jeg gravid og var minst like rørt.

Dersom det er like sunt å gråte slike tårer som det er å le må jeg ha en fantastisk helse nå.

Her er min lille godklump i kjent positur (beina i kors) foran tv'n.

mandag 4. august 2008

Asparges med spekeskinke

Asparges med spekeskinke er utrolig godt. Det er også ferske bær - rips, bringebær etc. med Kesam vanilje. Det synes noen andre jeg kjenner også. Det ble nok en fin dag hver gang.

Bok: Ett øye rødt

Huff for en nedtur. Jeg har gledet meg til å lese denne boka helt siden jeg leste hans bok nr 2. Montecore. Men denne hadde jeg ikke sansen for. Greit at språket er spesielt - det var jo det jeg synes var så strålende med Montecore, men i denne var språket et helt annet, det såkalte Rinkeby-svensk (tilsvarer kebabnorsk). Men det var ikke det som gjorde boka til en nedtur - det var jeg jo klar over. Det var handlingen - eller mangel på handling kanskje. (nå må det sies at i skrivende stund har jeg ikke lest de siste 8 sidene og jeg tror strengt tatt ikke det er utslagsgivende for handlingen heller..).

Jeg er altså veldig skuffet over denne debutboka som fikk så gode kritikker. Men så er det da slik at det finnes mange typer bøker og mange typer mennesker og denne boka var altså ikke ment for meg.

Status


Vi har hatt lang sommerferie. Lillegutt har hatt masse kvalitetstid med pappa, farmor, farfar og tante- og vi har fått litt avlastning. Vi har kost oss i København og på stranda - og lillegutt elsker å bade! Han spreller med armer og bein og hviner. Jammen flaks vi snart skal begynne på babysvømming da!

Lillegutt er nå egentlig blitt stor gutt. Han er 7o cm og over 7 kg og øyeblikket et halvt år. Tenk det; han har snart halvtårsbursdag! Jeg lurer på om det finnes halve lys eller om jeg må kjøpe ett og brenne det halvveis ned. Jeg får se hva det blir til. Det står kanskje ikke så innmari støtt i maisgrøten heller. Vi får se. Mamma og pappa skal iallfall ha kake. Det er da litt å feire for oss også?

P.S Bildet er mitt deilige smørrebrød fra Peder Oxe i København.

Konsert: Blondie

(Bildet er hentet fra Oslopuls.no)

Til min bursdag tidligere i sommer overrasket min kjære meg med middag og billetter til Blondiekonsertet lørdag 2.august.
Og det var stas! Vi spiste første på Olympen (Lompa) på Grønland. Og det må jeg si var litt av en ansiktsløftning! Store lysekroner, flotte veggmalerier (originale selvsagt), skinnstoler- og benker og mørkt tre. Jeg spiste grillet kveite med nyyydelige poteter og grønnsaker til. Min kjæres entrecôte innfridde også.

Konserten var også bra. Veldig bra. Bestemor Debbie entret scenen i svart og hvit halterneck-kjole med rødt belte og solbriller. Etter hvert gikk brillene og pannebåndet kom på. Takket være min kjære som alltid må lade opp mange uker i forveien fikk jeg en god konsertopplevelse med Parallell Lines med låter jeg hadde hørt før (hjemme!!).