mandag 30. juni 2008

Snåta på Google

Jeg er imponert. Et søk på Google på Snåta ga et treff på ca. 1350 treff!! Bl.a på "Snåta utvider sykkelsesongen på ubestemt tid". Javel..? Jeg sykler ikke vinterstid, så jeg skjønner ikke helt hva de mener... Og så står det noe om meg på makedonsk. Du verden!

Men så er det hele tiden dette maset om "Mente du å søke på Snåsa?" Nei, det mente jeg ikke! Hva er det for noe da???

Det er litt slitsomt også

Det er litt slitsomt å være mammaen til en på 4,5 måned. Særlig når det tar meg 40 min å roe han for å få han til å sovne (og da har i tillegg hele tidsskjemaet røket for lengst og han må vekkes for at han skal få sovet igjen til kvelden...) eller når han hyler for mat og blir illsint hvis han får grøt i stedet for pupp eller flaske.

Jeg har måttet telle flere ganger til 10 i dag. (1-2-3-4-5-6-7-8-9-10! Nå holder du munn!!!!!)

Men så går det jo over igjen og så er han verdens nydeligste og verdens blideste når han våkner opp igjen.

fredag 27. juni 2008

Hipp hipp hurra!

I dag har Snåta bursdag! Hurra!

Det feires med middag på Amundsen & Nobile i dag (tips fra Glamourbibliotekaren) med mann og barn. Gleder meg!

tirsdag 24. juni 2008

Som far så sønn

Vår sønn er selvsagt sønn av sin far. Det innebærer selvfølgelig at man har minst én sort body med rockemotiv. Vår sønn har tre. En med Black Sabbath, én med Sex Pistols og én med logoen til rockeklubben CBGB i New York (som på bildet).

I dag kom "Killing in the Name" med Rage Against the Machine på radioen mens jeg skiftet på han og automatisk begynte jeg å synge: And Now You Do What They Told You! Gjett hvem som lo sin herlige klukklatter da? Sønn av sin far.

(P.S Bildet er hentet fra www.cbgb.com)

Om å slå to fluer i én smekk

Når man har en liten krabat i huset som hele tiden skal mates, skiftes på, lekes med, stimuleres til å se mot høyre (pga favorittside og skjevhet i nakken), synges til osv. er det ikke mye tid igjen til mor. Det er greit det forsåvidt. Jeg har avfunnet meg med det. Jeg har valgt dette.

Men noen ganger er det jo deilig å ta seg en dusj i ro og fred. Lese avisa og drikke kaffe. Uten å bli avbrutt. Min sønn er veldig tålmodig som regel, men da mor i dag var ferdig i dusjen og skulle stelle seg og kle på seg var det slutt. Da ble denne visa til:

Mamma tørker seg, tørker seg
Mamma tørker seg i dag

med uendelige vers som

Mamma tar på deo, på deo...
Mamma tar på linse, på linse...
Mamma børster håret, håret...

Og det funket! Snakk om å slå to fluer i én smekk!

Mamma drikker kaffe, kaffe.. trallalla la...

En egen vitenskap

Amming er en egen vitenskap viser det seg. Man skulle jo i grunnen tro at det eneste man trengte var ett eller to bryst og en sulten unge. Og det er i grunn det man trenger. Men så har man nesespray, hjelpebryst, brystspreng, økedager osv. Puh!

Det er her jeg detter litt av lasset. Like vanskelig som det er like lett for andre er det å amme. Jeg har ammedag i dag. Jeg må amme for å øke produksjonen. Så nå må jeg gå - for jeg skal amme!

St.Hansaften kom - og gikk...

Jeg savner svidde pølser over varmende bål. Jeg savner gitarklimpring i sene og lyse nattetimer. Jeg savner markblomster under hodeputa. Jeg savner bading i svalende vann med magen full av svidde pølser.

Men i år fikk jeg i stedet sildrende regn over hus og hage. Et måltid ti ganger bedre enn svidde pølser. Et kyss fra min kjære som kom hjem en dag tidligere. Et smil fra min lille sønn.

Selv om man av og til ønsker seg noe annet så kunne jeg likevel ikke hatt det bedre. Livet er ikke det verste man har.

Spennende

Snåta har vært på jobbintervju. 2.gangsintervju. Det er så spennende at jeg risikerer å tisse i buksa. Men bare nesten. Eller så spennende at jeg har lyst å rope høyt "Hurra!" og "Yess!" og alt som hører til. Ja, så spennende er det!

Det er ikke det at jeg har et brennende ønske om å begynne å jobbe allerede nå. Jeg har det tross alt utmerket i mammaperm og lillegutt er jo så vidt ploppet ut - selv om man ikke skulle tro det utifra størrelsen!

Det er mer det at jeg kunne simpelthen ikke la sjansen gå fra meg. Det virker så spennende og interessant. Og nei da, jeg skal ikke tisse i buksa på jobben. Men kanskje rope litt halvhøyt...?

lørdag 14. juni 2008

Tale til vår lille sønn

Vår lille sønn skal ha navnefest i morgen og siden oldefaren hans på 85 år eller noen av de andre nærmeste neppe leser dette før dagen, så tenkte jeg å gi dere utdrag av talen usensurert:

Da jeg og min kjære hadde vært sammen i noen måneder kom vi inn på hva vi evt skulle kalle barna våre hvis vi fikk noen. Unisont kom det fra begge: Hvis det blir en jente skal hun hete Tuva! Da vi fikk vite at jeg var gravid begynte min kjære å kalle det lille frøet Tuva, men etter at jeg flere ganger hadde sagt at det kunne være en gutt kom min kjære på å kalle det for Skybert. For de som ikke vet det er Skybert altså Albert Åbergs usynlige venn, en venn som Albert kan leke med når ikke pappa har tid. En slik venn er fin å ha og Skybert fulgte oss ut svangerskapet. Da det nærmet seg noen måneder igjen til termin begynte vi å ta opp igjen tråden om guttenavn. Hm, hva skulle det være? Vi hadde helt ulike preferanser; de navnene jeg likte, likte ikke min kjære og vice versa. Det var jeg som først lanserte navnet (vi endte opp med) og det tok ikke lang tid før min kjære også likte det, men så var det skrivemåten da... Skulle det være med C eller skulle det være med K? Jeg var klar på at jeg ikke ville kalle han navnet med C (da fikk det være med hele navnet!) og til slutt firte min kjære. Og så var det etternavnet! Det også voldte utfordringer. Mitt argument var at mitt etternavn er et sjeldnere navn enn min kjæres; 14 mot hele 150. En solid utklassing, spør du meg! Dessuten syntes jeg det klang bedre med x (min kjæres etternavn) x (mitt etternavn). Jeg tilbød meg til og med en bindestrek, men ikke snakk om! Her skulle likestilingen tape mot tradisjonelle navnevalg. Jeg aksepterte det mot at vi skulle vite kjønnet på ultralyd, men jeg tapte der også gitt! Skybert lå med beina i kors og nektet å vise seg frem, men på en seinere ultralyd i desember fikk vi 90 % bekreftelse på at det var en gutt.

fredag 13. juni 2008

Om å forsnakke seg eller om å snoke

Min svigerinne ble drukket ut forrige lørdag. Min kjære, altså hennes bror, har planer som inkluderer øl og en hyggelig kveld bare for oss to som han skal gi meg i gave når jeg snart fyller år.

Som den nysgjerrigpetrine jeg er tenkte jeg at jeg skulle snoke litt til min svigerinne å høre hvorfor vi trengte barnevakt og når... Og vips, så visste jeg når det var! Og vips, så skjønte jeg også hva overraskelsen var, nemlig Blondie-konserten i august!!

Men nå er det ingen overraskelse lengre... Det lønner seg ikke å snoke rundt - og det er dumt å forsnakke seg.

Prins Valiant med flere

Jeg hadde aldri hørt om Prins Valiant før min kjære nevnte at han syntes naboen lignet så på han.

Prins Valiant er en tegneseriefigur. Antageligvis en prins. Jeg har ikke orket å sjekke. Det er ikke så viktig heller. Poenget er hårfrisyren. Naboen vår har Prins Valiant-hårfrisyre, syntes min kjære.
Dette er ganske vanlig i heimen vår. Vi navngir folk vi ikke vet navnet på. Sånn som de to narkomane som hang rundt i Bogstadveien tidligere: Einar og Frank. Og så har vi vår tidligere nabo, Bergen og slik fortsetter det.

Mon tro hva naboene kaller oss? Snåta og Snoken...?

onsdag 4. juni 2008

Schlække dager

Snåtemor nyter sløve og varme sommerdager. Lillegutt synes det også er varmt - litt for varmt kanskje.

Snåtemor leser avisa med tilhørende kaffe på en sval veranda (enn så lenge!) og lillegutt ligger og forsøker å sove, håper mor, mest høres det ut som real lillegutt-babling som snart eskalerer fordi han har spyttet ut smokken sin. Da løper snåtemor inn og til slutt sovner han nok... Er snåtemor heldig så får hun kanskje en time til til egne sysler som klesvask, støvsuging, kaffedrikking og avislesning.

Deilig med mammaperm i sola!