søndag 30. januar 2011

Som en Chanelveske?

I siste nummer av Foreldre & Barn står det at barn har blitt den nye Chanel-veska. At barn har blitt statussymbol og at man benytter seg av Facebook for å uttrykke sin hverdagslykke. Hva?????

Jeg ville da aldri ha brukt noen av gutta mine som veske! Syns jeg ser at noen av dem hadde akseptert å henge over skuldra mi hele dagen og at jeg hadde puttet masse ting nedi (inni?) dem.. Dessuten begynner de å bli fryktelig tunge også.

Ser forøvrig én fordel med det: Du hører alltid hvor veska er.

(Bildet er lånt fra http://www.bagsnob.com)

Hvis jeg ikke hadde hatt barn...

...kunne jeg..
  • ha stått opp og lagt meg akkurat når jeg hadde villet
  • gått ut akkurat når det hadde passet meg
  • gått på by'n uten å tenke så mye på dagen derpå
  • spist sterk mat hver dag
  • brukt pengene til barnehage, akebrett, duplo til klær og sminke
  • dratt til eksotiske steder
Men uten barn kunne jeg ikke ha...
  • våknet opp til verdens beste suss fra verdens beste 3-åring
  • våknet opp til verdens største smil fra verdens nydeligste babygutt
  • snust inn deilig babyhud og aldri, aldri få nok av det
  • ledd meg fillete av de rareste betrakninger om verden og sånne ting
  • dratt på babysang & babykino & barnefilmer uten at folk hadde sett litt smårart på meg
  • slengt ut puppen på trikken uten verdens beste grunn
  • sløst bort pengene mine til tant og fjas uten å vite at det alltid er viktigere ting til barna
  • dratt på ferie til Syden og sagt at det er deilig med Bamseklubben og at all inclusive er ålreit
  • opplevd den altoppslukkende lykken bare barn kan gi
Jeg vet hva jeg ville ha valgt.

Om å kalle ting ved sitt rette navn

Storebror (fka Lillemann) har blitt rimelig talefør og ordforrådet bare øker og øker. Nå er forlengst vov-vov blitt hund og biste lastebil. Han uttaler de fleste bokstaver riktig, klarer både k og g som han har slitt med tidligere. Han kleiser i ny og ne og kaller parmesanen for "ostpost" (Hvor har han det fra...???) og oppvaskkosten for "oppvaskpost", men for det meste kaller han en spade for en spade. Sånn som når vi leser i en av favorittbøkene, "Gigantlastebiler". Der er det trekkbil for hus, tømmerbil og en endeavor. Ja, hva er det tenker du? Og det lurer jeg også faktisk på, men vi har da valgt å gradvis kalle ting ved sitt rette navn, så da kaller han det Endeavor uten noe mer om og med. Men andre ting blir liksom litt mer søkt. Skal jeg virkelig kalle en "lastebil" for "Wild Thing" - eller "Vill skapning" som det står i parentes (ja, for dette er jo selvsagt en amerikansk lastebilbok), så den har lenge hett "Rar lastebil" til jeg fant ut at "pick up" kanskje kunne være løsningen. Men så har du "manneku" da som kanskje ikke var like fornuftig. Nå nekter han å si okse.

Det enkleste er ofte det beste.

tirsdag 4. januar 2011

Siden Voe har sluttet...

... så får vel jeg begynne igjen jeg da?

Det har vært en ekstrem lang bloggtørke her. Nesten 5 måneder faktisk. Sist jeg skrev var da Lillebror ble født.

Hva har skjedd siden sist? Jo, lillebror har jo blitt stor gutt! Snart 5 måneder, den 18.januar. Han har akkurat begynt å rulle fra rygg til mage, så det er hovedsysselen akkurat nå. Så har han begynt å spise grøt. Han liker allerede nå å spise selv, flinke gutten. Han tar skjeen, smatter, stikker den langt inn i munnen, brekker seg og lager grimaser, putter fingrene og smekken inn i munnen, så det er gris over hele han og stolen. Jeg trodde jeg kunne mate småttinger jeg, men denne fyren vil ikke at jeg skal holde hendene hans eller at jeg tar fra han skjeen. Så det eneste fornuftige er å smile og rose og stålsette seg med våtservietter.

Livet er hektisk med to små barn i huset og det er vel først og fremt det som gjør at bloggingen har måttet lide.

Jeg har tatt opp igjen strikking også i høst. Til nå har jeg strikket babyteppe, skjerf til storebror, et halvt skjerf til meg selv, et halvt skjerf til en venninne og ribbebukse til storebror. Jeg er veldig stolt av sistnevnte, for dette krevde både øking og felling av masker, strikking med 5 pinner, hullrad og montering, men jeg fikk det til, og er stolt som en.. ja, en hønemor kanskje? Bilder følger, håper jeg.

Lesing har jeg ikke gjort i høst og jeg savner det. Det har blitt usedvanlig mye tv-titting og filmer og tv-serier. Mad Men og The Wire og mange filmer. Men i 2011 roer jeg ned strikkingen litt og gjenopptar lesingen.

Storebror har det bra. Han har virkelig fått dreisen på setningene nå og snakker nå nesten like godt som mamma og pappa. Nesten. Men mye av pratingen hans går på autorefleks og fraser: "Går det bra med dere?", "Sees i morgen!" osv. Dessuten er dette med jeg, meg og deg veldig vanskelig å forstå og r og g er fortsatt vanskelig å si. Han teller, eller ramser opp tallene sine, lærer bokstaver og leker rollespill. Nå om dagen er han Kaptein Sabeltann. Ellers er Postmann Pat stas og Postmann Pat-bilen og Postmann Pat - kopien i stoff fra julekalenderen ble julas lekeslagere.

Snåtamannen har endelig fått ny jobb etter et år på en av de verste arbeidsplassene man kan være. Say no more. Vi var på julebordtur til Berlin en helg i desember med den nye jobben og koste oss fælt!

Jula kom og gikk og ble noe spesiell i år. Den ble preget av omgangssyke hos de fleste familiemedlemmer på Snåtamannens side, samt Snåtamannen og Snåta selv, derav også avlyste juleselskaper, juletrebelysning som ikke virket og som ikke ble erstattet før 6. juledag, og endelig har jeg fortalt min stemor hvor skapet skal stå!! Men vi hadde en veldig hyggelig avslutning på året i form av kalkunmiddag med gode venner og vofsen deres. Vi hadde telys og stjerneskudd på verandaen og levende lys innendørs. Jeg vet ikke om et bedre sted å være enn min egen stue akkuart nå.

Nå skal den nye TV'en (ja, vi har endelig kjøpt flatskjerm!), ny taklampe over spisebordet og nye kjøkkenstoler plasseres. Så blir det enda hyggeligere hjemme.