Bøker og barn

Bøker og barn er en kjempefin kombinasjon. Mummitrollet og barn. Folk og røvere i Kardemommeby og barn og slikt. Men ikke Mattis Øybø og barn. Selvsagt kan jeg lese høyt for min lille sønn - han skjønner ikke forskjell på voksenbok og barnebok likevel. Men muligheten for å krype opp i sofaen - eller løpe ut i sola til nærmeste benk og bare bli der til enten boka er ferdiglest eller jeg er trett i øynene er ganske ikke-eksisterende med småbarn.

Derfor gleder jeg meg til min sønn er så stor at jeg kan ha høytlesning fra Mattis Øybøs Ingen er alene, for det ser ikke ut som jeg får lest så mye av den nå...