Mamma har begynt å jobbe, pappa steller hjemme og lillemann er mer aktiv enn noen gang. Fra én dag til en annen så er alt så annerledes. Både mamma og pappa synes det er godt på hver sin måte, men de er slitnere enn før. Men lillemann er nok litt forvirret av forandringen. Han har begynt å våkne igjen på nettene og skriker som en stukken gris, for smukkinnsetting er ikke bra nok, og pappa får ikke til å roe. For det er pappa som skal ta nettene nå. Nå har mamma tatt nettene i snart ett år, så nå er det pappas tur. Er det likestilling, så er det likestilling.
Men mamma våkner jo av denne stukne grisen og ender opp med å stå opp og trøste likevel. Det resulterer jo i at mamma ikke er uthvilt og heller ikke pappa.
Men heldigvis kjører mamma til jobben nå og da slipper vi unna mye mas og stress.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Som den erfarne mamman jeg tross alt har blitt (he,he!) så må jeg være ærlig og si at det tøffeste året er det året hvor begge skal ut i jobb og minsten i barnehagen.. Det tar rett og slett tid å venne seg til nye rutiner. Men dere er jo litt heldige med tidspunktet, for nå går vi i alle fall lysere tider i møte! Men hold ut! Det går over, skjønner du! Stor klem overbringes herved til de litt slitne foreldrene!
Takk, takk HH! Det var godt å høre. Hadde han bare sovet ordentlig på nettene og ikke vært våken i tre kvarter - en time.
Legg inn en kommentar