Klagesang

Kjære brøytemannskap i Oslo, kjære dere som er ansvarlige for hvor bussbilletter kjøpes! Jeg har et eventyr å fortelle dere:

Det var en gang en mandag formiddag. Snøen lavet ned, lavet ned, lavet ned og slik hadde det gjort i to dager til ende. Brøytebilene hadde gått hele natta men hadde ikke klart å ta unna all snøen som stadig lavet ned. 

En mor med barnevogn kom gående denne mandags formiddagen. Hun var på vei til bussen og dro barnevogna etter seg etter brøytekant etter brøytekant etter det ene ubrøytede fortauet etter det andre - ja, selv ikke alle gangstiene var blitt brøytet fri for snø. Moren hadde ikke kontanter - noe som egentlig ikke spiller noen rolle for bussjåførene selger jo ikke kort lengre, ikke engang fleksikort - så hun måtte gå en ekstra omvei som vanligvis tar 5 min, men som denne morgenen tok 15 minutter for å få kjøpt fleksikort. Da hadde hun brukt 20 min lengre tid. Heldigvis at jeg ikke skal på jobb, tenkte moren, men bare på kaffebesøk helt på andre siden av byen. Jeg kunne jo ha tatt bilen, tenkte hun videre, men det er jo ikke videre miljøvennlig. Dessuten er hun ikke garvet sjåfør på slikt ruskeføre tross antiskrens og piggdekk. Vi tar bussen, tenkte hun. Omsider kom bussen og turen gikk fint den. Vi måtte bare dele barnevognområdet med to andre barnevogner og heldigvis skulle de av til sist. Vel av bussen gjentok det hele seg: brøytekant etter brøytekant etter det ene ubrøytede fortauet etter det andre dro hun barnevogna på to hjul- ja, selv ikke alle gangstiene var blitt brøytet fri for snø. 

Vel fremme fikk hun deilig nystekte vafler, varm te og varme, tørre sokker. Snipp snapp snute så var eventyret over.