En bloggpost til min kjære
I høst skal jeg virkelig gasse meg i konserter. Først ut er Massive Attack 24.oktober. Første gang jeg hørte Massive Attack visste jeg ikke en gang at det var MA. Sånn er det jo med de fleste, men så spør de kanskje noen om hvem det er, for det hørtes kult ut osv. og så får de vite det og blir litt klokere - iallfall musikkmessig. Jeg gjorde aldri det. Ett helt år hørte jeg jevnlig på MA det året jeg var au pair i Frankrike. Min nederlandske venninne elsket MA! Protection og Blue Lines ble spilt en million ganger. Og jeg hørte på, men spurte aldri. Så dro jeg hjem igjen til Norge. Årene gikk og så kom Mezzanine ut. Da skjønte jeg virkelig hvem Massive Attack og siden har jeg selvsagt kjøpt Protection, Blue Lines og skiva som kom etter Mezzanine 100th widow. Deilig er det. Jeg gleder meg voldsomt!
Neste er to for prisen av én: Harrys Gym og I Was A King. Dette er ny norsk rockepop. Dette er Anne Lise Frøkedals band. De spiller på Rockefeller lørdag 24.okt. Det må bli party!
I november blir det Dead Weather. Dette er Jack Whites tredje band. Det ble til ved at han selv hadde bronkitt eller noe annet muffens med stemmen, så han satte seg til ved trommene og fikk Alison Mossheart til å synge. Dette er et helt nytt bekjentskap for meg, men White Stripes og The Raconteurs er jo ikke det. Jack White er et geni- helt enkelt.
Og så sist, men overhodet ikke minst: Mew 21.nov. ÅH! Jeg har ikke ord for hva musikken til Mew gjør med meg. Den gjør meg så vannvittig rørt, glad, gira, kåt & glad!
Og her; smakebiter:
Dead Weather:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar