Partystemningen fra forrige mandag er definitivt over. I stedet er den ersattet med sykdom og atter sykdom. Lillemann hadde feber i helgen og nå er det mamma som får det. Dette er vel den tredje forkjølelsen som herjer denne kroppen på fire uker og jeg må mildt sagt si at det er nok nå.
DET ER NOK NÅ.
Men man må da prøve å se positivt på ting, eller hur? Som at jeg kan ligge å dra meg på sofaen så lenge jeg vil, at jeg kan dusje i glovarmt vann og kjenne kulda gi seg, at jeg kan drikke grønn te med honning og at jeg kan lese så mye jeg vil. Det siste er sårt savnet.
Endelig har jeg blitt ferdig med Toni Morrisons Elskede. Jeg må bare legge meg flat: Dette fikset jeg ikke. Eller rettere sagt, skjønte jeg så mye egentlig? Mens jeg har hatt denne på nattbordet og alle andre steder i håp om at jeg skal få lese litt (Det må jo også sies at dette ikke akkurat er boka du leser i 5 minutter her og der. Det er den for tung til. Synes iallfall jeg), så har jeg hørt på Den rettferdige av Helene Uri på lydbok. Fyren som leser er behagelig å høre på og historien er sterk. Men jeg irriterer meg over det jålete borgerlige språket hennes og alle detaljene. Vet ikke om det blir noen flere Uri-bøker med det første nå. Likte Honningtunger best.
Nevnte jeg forresten at vi måtte selge billettene til Massive Attack-konserten i går også?
Det er nok nå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar