tirsdag 2. oktober 2007

Siste leste bøker

Jeg har akkurat fullført Kvinne går til lege - mann går på by'n av den nederlandske forfatteren Kluun (heter egentlig Ray Kluun). I korte trekk er det det boka handler om; kvinnen får kreft mens mannen fortsetter å gå på byen å være utro. Det kan høres overflatisk ut, men når sykdommen rammer dem som hardest innser mannen Stijn at han både ønsker og må ta vare på og pleie sin mer og mer kreftsyke kone Carmen. Denne kjærligheten og samhørigheten er flott beskrevet. Anbefales!

Jeg har også lest Volvo Lastvagnar, oppfølgeren til Doppler av Erlend Loe. I Volvo Lastvagnar har Doppler tatt med seg elgen Bongo og sønnen Gregus ut på tur i skogen og de går langt - helt til Sverige. Der møter de den 92 år gamle enken Maj Britt. Hennes mann jobbet for Volvo Lastvagnar før han døde og det er den eneste referansen vi får til tittelen og som jeg synes blir litt utenfor handlingen egentlig. Maj Britt er som de fleste av Loes karakterer temmelig atypisk: Hun røyker hasj - masse hasj, digger reggae og drar på rockefestival (Hultfredsfestivalen). Gregus på knappe 5 år er superfornuftig og mener Doppler ikke kan ta ansvaret for ham, så han bestemmer seg for å dra hjem igjen til Norge. Doppler kommer også i kontakt med nabomannen som absolutt skal få Doppler til å bli speider. Maj Britt og naboen har ikke vært venner på mange år, men via Doppler blir de det.

Loe benytter seg av en del nye grep i denne romanen. For det første drar han seg selv inn i handlingen ( I et avsnitt diskuterer Doppler og Maj Britt hvem som er best av Norge og Sverige. Når de kommer til litteratur nevner Maj Britt Strindberg, mens Doppler nevner Erlend Loe). Han drar dessuten inn filmatiske grep med en slags scenehenvisninger samt at han forklarer en del av elementene i handlingen, bl.a hvorfor boka ikke kan bli film. Det er festlig, men jeg ser ikke helt hvor Loe vil med denne romanen. Doppler (første bok) er lettere slik.

Neste bok jeg vil omtale er Yacoubian-bygningen av Alaa Al-Aswari. Vi følger de forskjellige menneskene i Yacoubian-bygningen i Kairo; en homofil sexgal mann, en som blir bare mer og mer fanatisk religiøs og flere. Karakterene er gode, men det veksler fort mellom dem, så boka bør leses sammenhengende. En god bok som gjennom disse menneskene forklarer mye om det egyptiske samfunnet og forskjellene mellom de liberale kreftene fra den franske og engelske kolonitiden og en voksende religiøse bevegelsen i nyere historie.

Persepolis av Marjane Satrapi har jeg utsatt leeeeenge... Tegneserier har aldri vært helt min greie, så det måtte ende med at boka faktisk ble filmatisert og x antall oppfordringer fra min kjære at denne MÅTTE jeg lese, før jeg gjorde det. Vi følger Marjane fra hun er ca. 10 år i Teheran til Wien der hun lever det meste av sin tidlige ungdomstid alene uten foreldrene og tilbake igjen til Teheran. Tegningene og teksten er enkle, men Satrapi får frem budskapet og den Irans historie klart og tydelig. Denne synes jeg alle skal lese for å lære mer om Iran, samtidig som det er den første tegneserieromanen som har blitt utgitt og nettopp fordi den er i denne formen er det da også så lettlest.


Oppdatering: Under Film fra Sør-festivalen som var 4-11.10 i Oslo fikk jeg sett filmatiseringen av Yacoubian-bygningen, et nesten 3 timer langt drama. Filmen er en av de mest påkostede egyptiske filmene noensinne - viss ikke den mest påkostede - og de mest anerkjente skuespillerne er med, bl.a. Adel Imam som Zaki El Dessouki. Denne filmen er tro mot boka og kan godt sees før eller etter man har lest boka.