Er jeg verdiløs?

Drømmer er rare. Og ganske skumle. Skikkelig skremmende kan de også være. 

Nattens drøm var i kategorien rar / snodig. Jeg drømte at jeg ble innkalt til et "vurderingsmøte" på jobben av en av lederne - ikke min egen. Det var tydligvis snakk om nedskjæringer og innstramminger - veldig i tiden. Da det kom til min skjebne var det noen som sa:  "Kan ikke sjefen ta seg av støvsugingen selv?" 

Hm, når ble jeg vaskehjelp...? Eller betyr dette at jeg ser på min egen innsats som verdiløs..?

(Bilder er stjålet av bluenred.wordpress.com)

Praktisk

Her om dagen satt jeg på bussen. Det gjør jeg rett som det er, så ikke noe spesielt med det. Men denne dagen så jeg en fryktelig fiffig måte å ringe handsfree på. 

Det er rett og slett bare å feste telefonen - fordrer foldetelefon - i hijaben og så ha hendene fri til f.eks tvinne tomler eller noe annet nyttig. 

Herlig smart. 

Ikke mye party her i gården..

Partystemningen fra forrige mandag er definitivt over. I stedet er den ersattet med sykdom og atter sykdom. Lillemann hadde feber i helgen og nå er det mamma som får det. Dette er vel den tredje forkjølelsen som herjer denne kroppen på fire uker og jeg må mildt sagt si at det er nok nå. 

DET ER NOK NÅ. 

Men man må da prøve å se positivt på ting, eller hur? Som at jeg kan ligge å dra meg på sofaen så lenge jeg vil, at jeg kan dusje i glovarmt vann og kjenne kulda gi seg, at jeg kan drikke grønn te med honning og at jeg kan lese så mye jeg vil. Det siste er sårt savnet. 

Endelig har jeg blitt ferdig med Toni Morrisons Elskede. Jeg må bare legge meg flat: Dette fikset jeg ikke. Eller rettere sagt, skjønte jeg så mye egentlig? Mens jeg har hatt denne på nattbordet og alle andre steder i håp om at jeg skal få lese litt (Det må jo også sies at dette ikke akkurat er boka du leser i 5 minutter her og der. Det er den for tung til. Synes iallfall jeg), så har jeg hørt på Den rettferdige av Helene Uri på lydbok. Fyren som leser er behagelig å høre på og historien er sterk. Men jeg irriterer meg over det jålete borgerlige språket hennes og alle detaljene. Vet ikke om det blir noen flere Uri-bøker med det første nå. Likte Honningtunger best. 

Nevnte jeg forresten at vi måtte selge billettene til Massive Attack-konserten i går også?

Det er nok nå. 

Jeg er i live

Oj oj oj, som jeg har forsaket bloggingen! Jeg har rett og slett gått igjennom en  større bloggedepresjon; jeg har totalt manglet motivasjon og inspirasjon...

Joa, det ER masse som bør inspirere meg i hverdagen; jobb, barn, mann... Men altså; jeg har ikke prioritert å blogge om det rett og slett, tiden har vært knapp, jeg har heller villet gjøre andre ting.

Derfor kommer det nå en mini-oppdatering på livet mitt fra Alexander Rybak vant Melodi Grand Prix 16.mai og vi feiret 30-årsdagen til L. (For en kveld forresten! Det var norske flagg og det var live blogging... trodde vi.. Helt til jeg skjønte at jeg hadde glemt å logge meg ut, så alt det morsomme mine venner hadde skrevet hadde blitt slettet og erstattet med dette...) 

17.mai: fyllesyk... spiste god deilig brunsj mens lillemann sov, så på barnetoget på teve, gikk i det lokale barnetoget, spiste god mat hos venner på kvelden. 

18.mai-31.mai:

• Familietreff hvor bl.a fikk vite at lillemann skal få et søskenbarn i november. Stas! 
• Lillemann har vært på 15 mndskontroll og fått sin siste vaksine på mange år. Nå veier han nesten 11 kg og er 83 ca lang. Vi snakket om å vende av med flaske på natta og nå, 3 uker etter sover han hele natta igjennom! Men han har ennå ikke begynt å gå...
• Jeg har vært og sett Jungelboken på Oslo Nye- og for et kult stykke! Det var humoristisk, moderne, hadde en drøss av popkulturelle referanser, f.eks var Uma Thurmans skikkelse i Kill Bill slangen. Fikk også en kul fekteepisode à la Kill Bill. Og apekattene var fra Oslo Vest og lignet på Skumpa-Petter ("Får jeg ikke k..., så river jeg huset!") og kommentarer som "So, you think you can dance?" til Mowgli som ja, spilles av Dansefeber-Adil. Og han gjør jo en sinnsykt kul opptreden! Sortien var også ganske kreativ; Mowgli blir overlatt til seg selv av dyrene for han skal tilbake til menneskene. Hva gjør han? Jo, han klatrer på stolryggene til publikum mens sceneteppet forvandles til et speil og han synger "Man in the mirror" hele veien opp til han forsvinner i en luke i veggen.

Juni: 

• Sett Hjemkomsten på Nationaltheatret. Interessant og godt spilt av Sverre A. Ousdal som den gamle slaktern og grinebiteren Max som har 3 sønner og en død kone som han både savner og hater.  Det er arroganse, dårlig kvinnesyn, egoisme, misunnelse og attrå- all in one!
• Sommerfest på jobb: Dansing på bordet, dj, fri drikke hele kvelden, kom hjem kl. 03, paparazzier som dokumenterte; say no more! J.... gøy!

Sånn, der var dere oppdaterte på mine siste 3 uker. Jeg kommer oftere innom fra nå. Nå er den verste jobben gjort.

Festlig slutt på uka

Jeg snubla nesten over krompen med frue på jobben i dag. Se det! 

Jeg så etter the big boss og fikk øye på ham og var på vei til ham for å opplyse om noe i det jeg så han slettes ikke var alene. Han der var det noe kjent med, tenkte jeg da jeg så Haakon og gikk bort til kopimaskinen for å kopiere. Hva???!!! Var det krompen? Her?? På jobben?? Jeg skjønte ingenting. Plutselig kom de nærmere og nærmere meg og min venn kopimaskinen og der kom jammen meg Mette Marit med sitt "vinnende vesen" også.  Og vips var de borte! (Eller..?)

Morsomt, tenkte jeg og gikk tilbake på kontoret. På alle kontorene bortover hadde folk stimlet sammen og det var tisking og hvisking i krokene. Mon tro hva de snakket om..? 

Ny tur tilbake til kopimaskinen. Denne gangen for å skanne. Jeg har da varierte arbeidsoppgaver tross alt, og jammen meg var de ikke der igjen. Denne gangen kommenterte MM partybildene som er forstørret opp og henger i foajen over golfhullet vårt - ja, vi har eget golfhull på jobben. Har ikke du det kanskje?. Dro hun paralleller til sin egen utagerende festing, mon tro? Hvem vet - kanskje Mette Marit dukker opp på årets sommerfest. 

Nevnte jeg at vi har bordtennisbord og over 40 nasjonaliteter på jobb også?

Nå nærmer det seg...

Om en uke begynner jeg i ny jobb. Etter snart 6 år som "IT-fikser" går jeg nå over til å jobbe med juridiske kontrakter og avtaler og arkivrelaterte ting.

Jeg grugleder meg. Gruer meg til å si ha det til alle mine fine kollegaer, til å ikke lenger å ha publikumskontakt, til å ha så frie, kreative og utfordrende arbeidsoppgaver, til alle de søte lånerne våre.

Gleder meg til helt nye arbeidsoppgaver, til nye impulser, til å slippe unna masete (ekle) lånere, til å slippe å fikse pc'er og nettverk og printere og sånt, til å ikke jobbe lørdager, til å spise i kantine hver dag.

Likevel er jeg fast bestemt på å gi jernet med nytt friskt mot, for forandring fryder jo.

Dilemma

Jeg er ikke noe videre glad i barnehageforskriften / Oslo kommunes praksis for tildeling av barnehageplass. Lillemann har fått plass i barnehage fra 30.03 som holder til på området til Forsvarets overkommando men som skal flytte i brakker i juli mens ny barnehage bygges.

Vi synes det blir mye flytting på lillemann, samt at det blir et lite logistikkhelvete å få levert og hentet han hver morgen helt frem til juli. Sier vi nei til plassen mister vi muligheten til å få plass på alle andre barnehager vi har søkt unntatt førstevalget. Men det er selvsagt ikke gitt at vi får plass på førstevalget - som ligger et steinkast unna - for det avhenger av hvor mange andre barns om også har dette som førstevalg.

Han har jo plass, men vi er jo ikke superduperfornøyde med tilbudet. Det er et sjansespill å si nei, men heller ikke et alternativ å si ja. Hva gjør vi?

Bekymrende lesning

I Aftenposten i dag er det en artikkel om en eier av 31 familiebarnehager som tjener fete penger på å drive disse familiebarnehagene. Dispensasjon for pedagogisk leder er i følge regelverket lett å få og det meldes om til tider store språkproblemer blant barn og ansatte.

Lillemann begynner i en slik familiebarnehage 1.mars. I en liten sokkelleilighet med bulgarsk assistent og 3 barn til under 3 år. Først var vi veldig lettet over i det hele tatt å ha et tilbud, så besøkte vi barnehagen og mamma ble litt skeptisk, mens pappa synes det var helt ok. Så vi bestemte oss for å takke ja. Men så kom denne artikkelen i avisa i dag og nye bekymringene slo grobunn. Men det trenger jo ikke bli sånn, sier jeg til meg selv hele tida. Lillemann er en oppegående fyr som sier klart i fra og som har stor tillitt til nye mennesker og sannelig kan det være vanskelig for han å forstå mamma og pappa i blant også.

Skatten min

For en gangs skyld skal jeg ikke snakke om vidunderbarnet, gullklumpen, finingen, gutten min, skatten min, men om den andre skatten min. Den som man betaler inn, ikke sant. 

Se, så mye den er verdt!

• Helseutgiftene til 3,6 norske pensjonister bosatt i Spania
• Bevaring av 72,6 kvadratmeter regnskog i Brasil
• Kostnaden for assistert befruktning til 1,1 barn

Vil du vite hvor mye din skatt er verdt? Søk på deg selv i skattelistene og du får det opp.

Har du nå lyst til å betale litt mer i skatt når du ser hva det kan dekke? (Kanskje ikke helseutgiftene til alle FrP-erne i Spania, men det andre lyder jo bra.)

• 
  
  

Det rapporteres om tåregass i Oslos gater

Kl. 19.00 i dag skulle det være en fredelig demonstrasjon til støtte for palestinerne i Gaza. Min kjære ringte for litt siden og fortalte at han måtte flykte fra platesjappa han var inne i fordi det var så mye tåregass. Han kom seg i dekning på Steen & Strøm, men ubehaget vedvarte. 

I skrivende stund er han i (forholdsvis) trygge omgivelser på quiz, men dette opprører meg. Nå synes jeg verden og dens uroligheter og uenigheter sniker seg nærmere og nærmere. En tilsynelatende fredelig appell endte med at de kastet stein på politikerne som talte på Youngstorget og polititiet svarte med tåregass og sperringer. Bare Siv Jensen hadde holdt seg unna! Frp skaper krig etter min mening.

Oppdatering: I etterkant har jeg både lest og hørt mer om denne saken. Det var Siv Jensens appell for Israel foran Stortinget, ikke Youngstorget som utløste gatekampene. Likevel mener jeg at verden hadde vært et bedre sted uten Siv Jensen og FrP.

Rosa marsipanhjerter og en ny lillebror

Jeg har vært i beredskap som reservemamma i noen uker nå og på søndag skulle det skje. Søndag hadde vi vært på en flott tur med venner til Lilloseter og jeg hadde glemt mobilen i bilen. Da hadde min fødeklare venninne ringt. "Kan dere passe storebror? Jeg tror fødselen er i gang!". 

Ok, vi kjører som "svin" og der sitter hun: Behagelig antrukket i rosa pysjamas med en mann som har halsen full av streptokokker. Hun hadde ikke panikk - hun gjør jo tross alt dette for tredje gang. Hun var rolig og sindig. Vi tok med oss storebror på 8 som var hoppende glad for at han skulle få dra på overnattingsbesøk og litt fri fra lillebror som hadde plaget han hele dagen. 

Da leggetid nærmet oss var vi spente på hvordan det skulle gå. Han fikk sove på rommet sammen med lillemann med døren oppe. Akkurat denne kvelden her bestemte jeg og min kjære oss for å sette oss ned med hver vår bok og slappe av og for en gangs skyld var det nesten ingen lyd i leiligheten. Jeg tror det ble litt stille for vår unge overnattingsgjest for han fikk ikke sove. Det var for varmt, det var for mørkt osv. Jeg tror han var så spent på det forestående at han ikke helt fikk roet seg. Kl. 21.45 ville han hjem til mamma. Vi ringte mamma som hadde veer og fant ut at det var greiest å være der han var. Kl. 22 sov han i senga vår og jeg hadde kastet ut min kjære til fordel for vår unge overnattingsgjest. 

Kl. 04.30 fikk jeg en sms med bilde av mor og barn. Hjertet hoppet! Og jeg fikk ikke sove på en time. Jeg hadde så lyst til å vekke storebror å fortelle at han hadde fått en ny lillebror. Det var så stort! Alle følelsene, tankene og adrenalinet etter min egen fødsel kom så sterkt tilbake. Det er så rørende. 

Da storebror våknet ble han så glad da han fikk se sin lillebror og han løp til lillemann for å fortelle det. Vi koste oss med frokost, tv og lagde marsipan. Storebror ville lage rosa hjerter til mamma for det var fargen for kjærlighet. Søtingen! Så gikk vi i parken og fikk løpt ut litt energi og på veien hjem skjedde det noe. Han begynte å snakke om sin mormor som døde tidligere i år og han begynte å gråte. Jeg forsøkte å trøste og minnet han på at han snart skulle dra til Australia å se bestemor og bestefar der. Da var 101 ute. Han ville ikke dra fra vennene sine og jeg hadde bare minnet han på enda flere dumme ting! Huff og huff. Jeg ble fortvilet og visste ikke hvordan jeg skulle gjøre det godt igjen. Han ville være i fred, dro bestemt av seg lue og votter og da jeg ba ham om å ta det på igjen slik at han ikke skulle fryse, kom det momentant tilbake: "Det bryr meg ikke!".  Jeg skulle bare gå for han ville være i fred. Jeg gikk med museskritt og det gjorde tydeligvis han også. Han fikk roet seg og da vi hadde kommet frem var alt bra igjen. Disse fabelaktige flotte ungene vi har! Tenk om vi voksne kunne lære litt fra barna og avreagere slik og bli ferdige med det. 

Da storebror fikk seg sin nye lillebror for første gang var alt det vonde glemt.  

Snåta oppsummerer 2008

• 13.februar blir Lillemann født kl. 03.28, 52 cm og 3080 gr
• 17.mai var bikkjekald og jeg hadde ikke på meg bunad
• Vi feiret navnefest for Lillemann 15.juni i Oslo Rådhus og hjemme hos svigers etterpå. Tusen takk for en kjempeflott dag!
  
• Sommeren feires for det meste i Norge med fantatisk vær og noen dager i København. En ordentlig fin familieferie
• Pappa og svigermor fylte 60 år i juli og i mai
  
• På høsten kjøper Snåta og familien sin første bil, en BMW 510 1997 for de interesserte
• 9.november dør mommo og oldemor 91 år gammel. Fred over ditt minne. 
• I november var mamma på jentetur i 3 hele døgn til Brussel. Mamma ble overrasket over at hun faktisk savnet Lillemann mye mindre enn hun hadde trodd
  
• Julen feires for første gang med min egen lille familie og vi får alle sammen så mye fine gaver
• Snåta har fått seg ny jobb! Begynner 1.april. Spennende!
  
• Av kulturopplevelser har det blitt atskillig færre konserter enn tidligere, men disse har jeg fått med meg: Blondie, Granittrock (Raga Rockers), Madrugada, Film fra Sør og én teaterforestilling: Verdiløse menn
  

For og i mot

I hele dag har jeg veid fordelene og ulempene ved å søke på Jobben. Selvsagt er det ingen ulemper å søke Jobben, men altså å bli tilbudt den.

For:

• Jeg får kortere reisevei
• Jeg får en ny jobb (trenger det)
• Jeg får ny arbeidserfaring i et stort og kjent og voksende norsk selskap
• Jeg får brukt språkkunnskapene mine, iallfall engelsk
• Jeg lærer masse nytt
• Jeg får (forhåpentligvis) høyere lønn

I mot:

• Det er kanskje ikke akkurat den type jobb jeg er ute etter (jeg vil jo helst jobbe i bibliotek, ikke arkiv)
• Det kan føre til en snevring / forverring av jobbmulighetene mine senere
• Jeg kan ingenting om fagfeltet
• Jeg må sette meg inn i masse nytt stoff
  
• Sjefen er også naboen min
  

Ok, så endte det opp med flere "for" enn "i mot". Jeg får vel nesten slenge inn en søknad da siden han så gjerne vil ha meg.

Nå må du søren meg tagge deg sjøl i r***!

Ok, så har jeg blitt tagget for første gang - av Lille vakre Anna. Jeg skal altså følge Reglene. De er:

1. Du må linke til den bloggen som tagget deg. (ja, det har jeg nå gjort, men jeg kan godt gjøre det en gang til
2. Lag en liste med seks (u)interessante ting om deg selv. (det kommer under, hvis jeg i det hele tatt finner noe...)
3. Tagg fem andre blogger, la dem vite det ved å kommentere på deres blogg. (oj! Jeg prøver! 1) Bookhouse Girls, 2) Huset på Kollen, 3) I just had to tell you so, 4) Stjernesøkerens smutthull og 5) Mia i myra)

Ok, her kommer det:

1) Jeg er enebarn. Det betyr i praksis at jeg alltid skal ha rett og at jeg liker å få ting på min måte. Sjarmerende? Derom strides de lærde.

2) Jeg elsker å reise og har bl.a reist 4 uker alene på Interrail (ja,da jeg traff en hel haug med folk og jeg var også og besøkte mange, men jeg reiste alene fra Oslo og ankom Oslo også alene). Og så har jeg reist 6 uker rundt i Asia alene (Kambodsja og Vietnam)=spennende!

3) Kjært barn har mange navn: I tillegg til å bli kalt Snåta har jeg også blitt kalt for Mestersyklisten, Skogstrollet og Vippetiss. Ang. sistnevnte: Ikke spør!

(Oj, dette var vanskeligere enn jeg trodde!)

4) Jeg "hater" (eller er ganske elendig) til å bake gjærbakst. Jeg bare fikser ikke deig på hender og kjevle og benk og alt.

5) Jeg er en systematiker (en fanatiker?). Jeg småfriker ut hvis kanelen står sammen med teen i skapet og ikke blant krydderet. Og nei, kjære; Jeg HAR ikke flyttet på noe! Glassene står fortsatt sammen med koppene og ikke blant grytene)

6) Jeg elsker indisk mat. Simple as that. Men jeg har aldri vært i India, så i teorien har jeg vel bare smakt pakistansk/bengalsk mat.

Headhuntet?

Jeg har kanskje blitt headhuntet til en jobb i dag. En ordentlig betalt jobb. Det gikk så fort at jeg skjønte det ikke helt før det var over. Så i løpet av dagen har jeg funnet ut at 1) det er lurt med kontakter og 2) det er fornuftig å være hjemme på dagtid og treffe de riktige kontaktene som tilfeldigvis er naboen din.

Snåta tester Start-quizer

Snåta har godt syn:

	Hvor godt syn har du?
	Dette var bra! Du har et godt syn! (Du er blandt de med nest best syn utifra denne testen)
	Ta denne quizen på Start.no

Har du hatt besøk av Norbert?

Vi har hatt besøk av Norbert i dag morges. Det kan se ut som han kom med avisen vår og så la han igjen visittkortet sitt samtidig. Eller så kjenner han avisbudet.

Norbert "is looking a job" og han "can doit lots of things" f.eks. bricklayer. Han har "legally company" og som han sier til slutt: "You dont have to affraid to trust me".

Sparetips

Tiden nærmer seg til permisjonstida er over og foreløpig står vi uten barnehageplass. Får vi det ikke må jeg i verste fall være hjemme. Det kommer til å bli trangt økonomisk, så derfor spanderer jeg noen sparetips som jeg iallfall må gjennom hvis kontantstøtten skal være min inntektskilde.

1. Si opp SATS-medlemskapet og finne alternative treningsformer: jogge, trene yoga, ha aerobictimer med ipod på ørene (fryktelig gøy både for meg og de som ser på), gå turer
2. Si opp fadderbarnet mitt i PLAN
3. Kjøpe inn kaffe og melk og lage hjemmelaget caffe latte
4. Ta alltid med niste og vannflaske når jeg går ut
5. Synge sanger og spille cd'er hjemme og ikke gå på organisert babysang / åpen barnehage
6. Slutte å kjøpe barneklær, men faktisk bruke det vi har fått (vi har vært bortskjemte og fått utrolig mye nytt og også brukt)
7. Låne filmer på biblioteket
8. Lese bøkene som står i bokhylla
9. Lage barnemat selv
10. Rydde - og vips finner jeg ting jeg hadde glemt jeg hadde og dermed hadde jeg plutselig klær eller andre ting likevel.

Jeg tror det skal gå bra med oss jeg.

Målsetning før jeg begynner å jobbe igjen

Nå er det under 3 mnd til jeg begynner å jobbe igjen. Lillegutt skal være sammen med pappa i noen uker og så krysser vi fingre, tær og alt annet for at vi får en barnehageplass til ham. Siden før jeg gikk ut i permisjon (i slutten av januar) har jeg hatt en rekke prosjekter som jeg skulle få unnagjort i permisjonstida. Nå skal jeg - ved hjelp av denne lista - krysse dem av én for én før "virkeligheten" kaller:

• Reparere div tøy
• Legge opp soveromsgardinene
• Få nytt førerkort (det jeg har nå er stort og ser ut som er spist av en hund eller noe) (check!)
  
• Ferdigstille div fotoalbum fra svunne tider
• Bake brød
• Rydde boden (check!)
• Gå på sjarmørrunde med lillegutt til aktuelle barnehager (pappas jobb)
• Vaske alle vinduer (check!)
• Lese minst to romaner (nesten...check!)
  

Min kjære, føl deg fri til å hjelpe meg:-)

Snikebussen

Snikebussen står plassert rett før trikke - og busstoppet Haussmanns gate på vei til byen. Den er stor og kan romme mange mennesker - og dyr. Den har en veldig smart plassering og formålet er jo å ta så mange snikere som mulig fra Grünerløkka og omegn. I går kl. 23.15 var vaktene i aksjon og fikk fylt bussen ganske så full på kort tid. Det blir mange penger for Ruter det. Ja, for det var ingen av dem som ble tatt i nærheten av meg som var villig til å betale gebyret med en gang - da hadde de sluppet snikebussen også - neida, alle sammen ville heller betale 150 kr mer for å være med snikebussen.

Lurer på hva som egentlig er ombord i snikebussen jeg. Øl og chips kanskje og en ovn å varme seg på?