Viser innlegg med etiketten Sukk mitt hjerte men brist ei. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Sukk mitt hjerte men brist ei. Vis alle innlegg

torsdag 22. oktober 2009

Jeg tror jeg ser lyset i tunnellen nå

Jeg har vært til legen i dag for å få avkreftet at jeg ikke hadde svineinfluensa. Takk og lov! Snille legen ga meg i stedet resept på antibiotika, så nå må jeg bli frisk vel?? 

Etter å ha hanglet i over 1 måned, kjenner jeg at jeg er møkklei. Det er bare fornavnet. Jeg vil ha livet mitt tilbake! Jeg vil trene. Gå turer i den fine, kalde høstlufta. Se på de fine fargene ute. Være sosial. Leke med lillemann. Ha overskudd helt enkelt. 

På lørdag er det konsert med Harrys Gym og I Was a King og jeg har ikke tenkt å la meg knekke som jeg måtte med Massive Attack-konserten her forleden. 


søndag 12. juli 2009

Selvmedlidenhet

Snåta har det ikke så bra i dag. Hun har munnskold som svir, overskyet vær så langt øyet kan se, jobber på en søndag, ikke tilgang til sparekonto og feriepenger (dumme, dumme nettbank  og sikkerhetskort), altfor mye å gjøre hjemme av kjedelige ting som husarbeid, klesvask etc.

Men det er godt å tenke på at det fins munnskyllevann, det er bedre vær i vente (det må jo bli sol en dag?), at arbeidsoppgavene er unnagjort, at kjærsten kan låne meg penger, at kjærsten har gjort mye av husarbeidet mens jeg har vært på jobb og at jeg har noen å være glad i!

torsdag 16. april 2009

I shall say this only once

Yoga gjøres uten sko og uten sokker. For å få bedre gripeevne i underlaget.

Så vær så snill; Ta av dere joggesko før dere skal på yoga og ta dem på igjen etter på. 

Sånn. Da var vi ferdige med den saken. 

(Bildet stjælt av http://graphics8.nytimes.com/)

fredag 13. mars 2009

Du er nr 35 i køen

"Vi har for tiden stor trafikk, vennligst vent"

Snåta ringer Fjellinjen for å fortelle at alle passeringene (to ganger daglig i hele februar og halve mars) ikke er blitt registrert. Skal jeg bare legge på og satse på at de ikke sender regning?

Hvorfor skal det være så vanskelig å være ærlig?

Sukk.

Oppdatering: Øh... Det er visst jeg som er litt korka her og ikke har skjønt systemet helt.

Så altså:

Grønt kryss= du har penger igjen på saldoen din

Hvitt kryss=det begynner å bli lite penger på saldoen din...

Ingen kryss = du har ikke penger på kontoren din..Så altså: Mellom grønt og hvitt, da må det fylles på litt brennkvikt!

tirsdag 10. mars 2009

Spiser dere kjøtt?

På søndag var hele den fine familien min på besøk til noen. Hunkjønnet av disse "noen" kan du ha billig for meg i grunn. Denne dagen hadde hun helt klart stått opp med feil bein for hun hadde tydeligvis bestemt seg for å kritisere oss mest mulig. Her er noen av kommentarene denne dagen:

"Dere spiser kjøtt? Eller spiser dere bare salat...?" - om maten de serverte og om maten VI serverte i lillemanns bursdag (pasta- og kyllingsalat og baconpai, ikke helt vegetar etter min mening)
Sluttkommentaren var noe sånt som: "Ja, vi måtte jo dra på gatekjøkken rett etter!"
----
"X har laget forskjellig kalender til hver enkelt med bursdagene på, men på den der ser en jo ingenting!"
- om julekalenderen som de hadde fått fra oss og fra datteren hennes som har en datter som er 3 uker eldre enn lillemann (en konstant sammenligning forøvrig). Og ja, det var vi som hadde laget "den der" som selvfølgelig ikke var bra nok.
Hun spurte også forøvrig om jeg ville se på den andre kalenderen eller om jeg ikke var så interessert?

Nei, den dama der er bare så uspiselig. Bare så synd at jeg er nødt til å forholde meg til henne..

Oppdatering: Min kjære har rettet på meg. Hun sa: "Må vi spise på gatekjøkken hver gang vi har vært hos dere?" Tja, jeg vet ikke om det gjorde det noe bedre egentlig...

Biluka fra helvete

Søndag 22.02: Tatt i automatisk fartskontroll (78 i 70-sona - er det så ille da..?) = 1600 kr
Onsdag 25.02: Kjører inn i en stolpe / port (må man på babysvømming, så må man for unna vei her kommer jeg!) = skrape i støtfangeren
Torsdag 26.02: Parkeringsbot grunnet manglende billett (Hæ?) = 500 kr

Totalt har jeg altså kjørt på meg 2100 kr i bøter på 4 dager og en skrape i lakken. Men på 16 år er det vel greit..? (Bare så synd å si at mellom lappen i 1992 og høsten 2008 kjørte jeg bil sånn ca 1-2 ganger i året)

mandag 19. januar 2009

Klagesang

Kjære brøytemannskap i Oslo, kjære dere som er ansvarlige for hvor bussbilletter kjøpes! Jeg har et eventyr å fortelle dere:

Det var en gang en mandag formiddag. Snøen lavet ned, lavet ned, lavet ned og slik hadde det gjort i to dager til ende. Brøytebilene hadde gått hele natta men hadde ikke klart å ta unna all snøen som stadig lavet ned. 

En mor med barnevogn kom gående denne mandags formiddagen. Hun var på vei til bussen og dro barnevogna etter seg etter brøytekant etter brøytekant etter det ene ubrøytede fortauet etter det andre - ja, selv ikke alle gangstiene var blitt brøytet fri for snø. Moren hadde ikke kontanter - noe som egentlig ikke spiller noen rolle for bussjåførene selger jo ikke kort lengre, ikke engang fleksikort - så hun måtte gå en ekstra omvei som vanligvis tar 5 min, men som denne morgenen tok 15 minutter for å få kjøpt fleksikort. Da hadde hun brukt 20 min lengre tid. Heldigvis at jeg ikke skal på jobb, tenkte moren, men bare på kaffebesøk helt på andre siden av byen. Jeg kunne jo ha tatt bilen, tenkte hun videre, men det er jo ikke videre miljøvennlig. Dessuten er hun ikke garvet sjåfør på slikt ruskeføre tross antiskrens og piggdekk. Vi tar bussen, tenkte hun. Omsider kom bussen og turen gikk fint den. Vi måtte bare dele barnevognområdet med to andre barnevogner og heldigvis skulle de av til sist. Vel av bussen gjentok det hele seg: brøytekant etter brøytekant etter det ene ubrøytede fortauet etter det andre dro hun barnevogna på to hjul- ja, selv ikke alle gangstiene var blitt brøytet fri for snø. 

Vel fremme fikk hun deilig nystekte vafler, varm te og varme, tørre sokker. Snipp snapp snute så var eventyret over.

torsdag 8. januar 2009

Det rapporteres om tåregass i Oslos gater

Kl. 19.00 i dag skulle det være en fredelig demonstrasjon til støtte for palestinerne i Gaza. Min kjære ringte for litt siden og fortalte at han måtte flykte fra platesjappa han var inne i fordi det var så mye tåregass. Han kom seg i dekning på Steen & Strøm, men ubehaget vedvarte. 

I skrivende stund er han i (forholdsvis) trygge omgivelser på quiz, men dette opprører meg. Nå synes jeg verden og dens uroligheter og uenigheter sniker seg nærmere og nærmere. En tilsynelatende fredelig appell endte med at de kastet stein på politikerne som talte på Youngstorget og polititiet svarte med tåregass og sperringer. Bare Siv Jensen hadde holdt seg unna! Frp skaper krig etter min mening.

Oppdatering: I etterkant har jeg både lest og hørt mer om denne saken. Det var Siv Jensens appell for Israel foran Stortinget, ikke Youngstorget som utløste gatekampene. Likevel mener jeg at verden hadde vært et bedre sted uten Siv Jensen og FrP.

mandag 3. november 2008

Målsetning før jeg begynner å jobbe igjen

Nå er det under 3 mnd til jeg begynner å jobbe igjen. Lillegutt skal være sammen med pappa i noen uker og så krysser vi fingre, tær og alt annet for at vi får en barnehageplass til ham. Siden før jeg gikk ut i permisjon (i slutten av januar) har jeg hatt en rekke prosjekter som jeg skulle få unnagjort i permisjonstida. Nå skal jeg - ved hjelp av denne lista - krysse dem av én for én før "virkeligheten" kaller:

  • Reparere div tøy
  • Legge opp soveromsgardinene
  • Få nytt førerkort (det jeg har nå er stort og ser ut som er spist av en hund eller noe) (check!)
  • Ferdigstille div fotoalbum fra svunne tider
  • Bake brød
  • Rydde boden (check!)
  • Gå på sjarmørrunde med lillegutt til aktuelle barnehager (pappas jobb)
  • Vaske alle vinduer (check!)
  • Lese minst to romaner (nesten...check!)

Min kjære, føl deg fri til å hjelpe meg:-)

fredag 17. oktober 2008

Billig uke - og litt slitsom

Lillegutt og mamma har blitt forkjølet. Men siden mamma skjønner at det går an å snyte seg, ta nesespray, ta diverse medisin, spise appelsin osv for å bli bedre, har mamma blitt bedre mens lillegutt snørrer stakkars.

Lenge før jeg fikk barn var det der med snørr og barn noe jeg hadde fått servert som en litt grufull opplevelse. Det beste for å få ut snørret var å blåse det ut med munnen! Jeg syntes jo at det hørtes skrekkelig ekkelt ut, men da den teite snytemaskina som jeg fikk kjøpt på apoteket ikke virket noe særlig trådte min kjære til med gammelmåten! Han påstod til og med at det ikke var ekkelt. Helt sant.

Så uka har blitt billig med få utskeielser. Vi har rett og slett holdt oss inne i tre dager nå. Og det er faktisk ganske slitsomt for lillegutt vil helst at jeg skal leke sammen med ham eller iallfall bruke mamme som ryggstøtte / stol siden han ikke klarer å sitte selv helt ennå - men det er ikke langt unna nå! I tillegg sover han bare smålurer og blir fryktelig sutrete utover dagen. Da er det godt med vaktskifte når min kjære kommer hjem og da er senga det eneste rette stedet å være for en sliten småbarnsmor.

Så for å muntre meg opp; et feriebilde fra solfylte Toscana sommeren 2006.

søndag 28. september 2008

Har du ikke hørt om....????

Min kjære er musikknerd. Så til de grader at han har hylle på hylle med cd'er - fra gulv til tak (gleder meg til lillemann blir mer aktiv enn han er), han går på musikkquizer, abonnerer på musikkblader osv.

Hver gang han finner ut at jeg ikke har hørt om et band eller en artist går han i fistel. "Har du ikke hørt om dem???? De er jo legendarisk rockeband fra '77!!! "

Ok, men i '77 var jeg mest opptatt av Dyrene i Hakkebakkeskogen - de er legendariske de!


fredag 26. september 2008

Sjokolade hjelper mot (nesten) alt

I dag har vært en slitsom og masete dag. Jeg er alenemamma for tredje dag på rad i tillegg til å være husmor - og prøve å ha litt fritid oppi alt dette - og det tar på.

Da hjelper det med sjokolade. For en stakket stund glemmer jeg hvor irritert og sliten jeg blir når lillemann sutrer og skal ha min oppmerksomhet og aller helst ha mitt selskap når jeg bare vil bli ferdig med oppvasken. Når lillemann gulper seg ut for n'te gang og jeg teller minutter som går tapt før barnepass på SATS stenger. Når jeg må avlyse venninnemiddagen (som lillemann også skulle ha vært på) fordi han nekter å sove - og at jeg vet at han kommer til å sovne med én gang han setter seg i bilen, men da er vi på overtid med ettermiddagssovingen og oppvasken er fortsatt ikke tatt.

Da tar jeg meg en sjokoladebit, ringer min venninne og beklager og lover å komme sterkere tilbake, puster, senker skuldrene og konstaterer at det er helg - og at min kjære bare er noen minutter unna. Og at oppvasken til slutt er tatt, for nå sover lillemann likevel.

Da er det godt å leve.

tirsdag 26. august 2008

White Trash...?

I går kalte min kjære meg for White Trash. Ikke fordi jeg sa noe stygt om mørkhudete eller noe annet rasistisk. Nei, langt i fra. Jeg så på TV Norge-dokumentaren Søsken og kjærlighet. Hva mente han med det egentlig? Dokumentaren forsøkte så godt den kunne (utifra kanalen og dets journalisters / ansattes - Les: oversetteres, for når produserte de selv noe som helst? - informative evne) å fortelle om "genetisk seksuell tiltrekning". Hva? Jo altså søsken som ikke vokser opp sammen og som forelsker seg i hverandre.

Ok, så er jeg litt ødelagt.

mandag 25. august 2008

Om veps og skillingsboller


For et vær det har vært i helgen - og forsåvidt i skrivende stund også. Herlig er det!

Turen gikk i går til Ullevålseter med barn i vogn - smilende og sovende om hverandre- og en sliten mann (som nok helst ville ha sittet hjemme med kaffe og avis, men han sa ved endt tur at det hadde vært en fin tur). Vi var ikke alene hverken ved Sognsvann, på vei opp eller på Ullevålseter. Det virket som alle var der, på en måte. Til og med vepsen. Jeg telte ikke mindre enn 6 (eller 7?) veps inni og rundt matpakkeposen mitt. Siden jeg innså at vepsen var i flertall og at mine iherdige forsøk på å drepe én og én bare resulterte i at flere kom til, kjøpte jeg meg likevel godt en varm sjokolade (uten krem) og en skillingsbolle. Sånn for å invitere ekstra til det. Riktig godt smakte det - innendørs vel og merke.

(Bildet er fra en annen tur; utenfor hostellet vårt i København)

P.S. Heldigvis fikk vi ikke noe vepsestikk slik som damen jeg leser om i VG.

mandag 18. august 2008

Forskjellen på Hun og Henne

"Jeg sa det til hun. Henne er kul."
Nei, nei og atter nei! Ikke gjør det! Ikke gjør det nå som alle ser det. Ikke bruk Hun og Henne feil. Vær så snill! Det høres helt feil ut - og er helt feil!

Jeg kan hvis jeg vil forklare hvorfor det blir feil, men i frykt for å skyte meg selv i leggen med upresis forklaring nøyer jeg med:

Hun er subjekt i en hel- eller leddsetning mens henne er indirekte objekt. (Her er hun brukt som indirekte objekt i første setning mens henne blir brukt som subjekt i andre setning. Det skal altså være motsatt men jeg hører daglig dette brukes feil. Ja, min kjære gjør det til og med! Altså: Jeg sa det til henne. Hun er kul)

Forstår du fortsatt ikke hvorfor det er feil har du mest sannsynlig sluttet å lese for lengs, men hvis ikke kan jeg gi deg denne huskeregelen:

Oversett det til engelsk og du gjør aldri mer en feil. For du ville vel ikke sagt I told she eller Her is cool på engelsk, håper jeg...?

onsdag 6. august 2008

Øyafestival

Årets Øyafestivalen er i gang og her sitter jeg. Alene hjemme. Med en sovende og fredfull liten gutt. Litt irriterende er det å måtte droppe festivalen i år, men jeg kan i stedet ramse opp alle fordelene:


  1. Jeg får dratt på slektstreff på lørdag
  2. Jeg sparer penger
  3. Jeg slipper å legge meg sent - og våkne tidlig
  4. Jeg slipper å bli våt (det kommer helt sikkert til å regne)
  5. Jeg slipper å stå i dokø
  6. Jeg slipper fyllesyke
  7. Jeg kan spise min egen mat
  8. Jeg kan lese bok og høre på radio
  9. Jeg kan spise så mye bringebær med kesam vanilje jeg vil
  10. Jeg slipper å høre musikk jeg ikke liker
Det er bare én ulempe:
Lillegutt får ikke brukt øreklokkene sine (som vi fikk av ei venninne lenge før han ble født)

tirsdag 5. august 2008

Rørt

Selv om det nå snart er ett halvt år siden vår lille vakre gutt ble født er jeg fortsatt helt tussete når jeg ser andre babyer - særlig spebarn. NRK-dokumentarserien Jordmødrene har gått i reprise i sommer til min store lykke. Jeg feller tårer hver gang et barn blir født - store tårer. Det er så rørende.

Jeg sugde til meg alle detaljene, alle inntrykk, alt som ble sagt da serien ble vist for første gang. Da gikk jeg gravid og var minst like rørt.

Dersom det er like sunt å gråte slike tårer som det er å le må jeg ha en fantastisk helse nå.

Her er min lille godklump i kjent positur (beina i kors) foran tv'n.

fredag 13. juni 2008

Om å forsnakke seg eller om å snoke

Min svigerinne ble drukket ut forrige lørdag. Min kjære, altså hennes bror, har planer som inkluderer øl og en hyggelig kveld bare for oss to som han skal gi meg i gave når jeg snart fyller år.

Som den nysgjerrigpetrine jeg er tenkte jeg at jeg skulle snoke litt til min svigerinne å høre hvorfor vi trengte barnevakt og når... Og vips, så visste jeg når det var! Og vips, så skjønte jeg også hva overraskelsen var, nemlig Blondie-konserten i august!!

Men nå er det ingen overraskelse lengre... Det lønner seg ikke å snoke rundt - og det er dumt å forsnakke seg.

mandag 28. april 2008

Den tid er forbi

Så nærmer vi oss mai med stormskritt igjen! Herlige, deilige mai! Med lange, lyse kvelder! Med epletrær i blomst! Med fuglekvitter! Og med russ...

Jeg husker da jeg var 7 år og gikk i 1.klasse og ikke fikk sove natt til 17.mai fordi jeg gledet meg sånn! Jeg gledet meg til is, til brus, til pølser og til lek! Lek som "løpe med egg på skje og om å gjøre å ikke miste egget i bakken". Lek som "træ bena i en søplesekk og hopp så fort du kan" (slitsomt og ikke noe for meg). Og jeg husker russen!!! Russen med russekort som det var om å gjøre og ha flest av. Russen som var så store, voksne og modne. Russen som bråkte om natta og tøyset og tullet.

Vel, jeg må konstatere én ting: Den tid er forbi. Men de lyse vår - og sommernettene har vi, men nå forstyrres nattesøvnen vår av de rødkledte...