Mutlu konuk*

Vi er i full gang med planleggingen av Tyrkia- turen og vi er så mutlu**!

Vi har sett film fra Lonely Planet, jeg har fått tips fra tyrkiske lånere og nå er ruta nesten spikret. Vi skal til Istanbul, Troja og Ephesus iallfall.

Nå gjenstår det bare å lære seg tyrkisk. Det er zoronlu***og et godt ögut**** til alle som skal ut å reise. Jeg er ingen uzman***** i tyrkisk, men litt kan jeg da;-)

Vi tar et stort soluk****** og håper på başarı******* (Henger du med fortsatt...?)


Trenger du ordforklaring..?

*mutlu konuk=lykkelig gjest

** mutlu=lykkelig

*** zoronlu=obligatorisk

****ögut=råd

*****uzman=ekspert

******soluk=pust, åndedrag

*******başarı=suksess

(Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_replaced_loanwords_in_Turkish)

Blant Angkors templer

Ett annet av mine favorittreiseminner er fra Kambodsja. Jeg var på rundreise i Asia høsten 2001 og besøkte Indonesia, Singapore, Malaysia, Kambodsja og Vietnam. Vi landet i Indonesia som er verdens mest befolkete muslimske stat 13.september 2001...

Favoritten på reisen var det altfor korte oppholdet på 12 dager som jeg hadde i Kambodsja. Til tross for elendige veier og grusete og humpete veier i hovedstaden Phnom Penh ble jeg bare bergtatt av de vakre og gjestfrie menneskene der. Alle har opplevd å enten selv bli lemlestet under Røde Khmer-regimet eller så kjenner de noen som har det. Overalt ser du folk som har trådt på en mine og mistet en arm eller et bein. Men likevel smiler dem! Og de smiler ikke fordi de absolutt er ute etter pengene dine, men fordi de bare er sånn. Jeg tror det har noe med den buddhistiske væremåten å gjøre.

Etter å ha vært i Phnom Penh og bodd hos Top Banana i TAT's Guest House for $3 døgnet gikk turen opp til byen Siem Reap i nord som er utgangspunktet for å utforske de enorme templene i Angkor. Turen gikk på med båt som ikke hadde noe livreddende utstyr på Mekongelva og over Tonle Sap (Great Lake). Jeg leide en guide med moped for tre dager og kjørte rundt og så på templer til jeg så mannen med ljåen. Høydepunktet var utvilsomt Angkor Wat ved soloppgang. Merveilleux!

Tilbake til Phnom Penh tok jeg ingen sjansen og satte meg like godt på taket av båten. Og båt ble også fremkomstmidlet til byen Kratie som ligger ved Mekongelva i øst. Her var planen å se delfiner, men i stedet ble jeg sittende inne på hostellet å nilese Frøken Smillas fornemmelse for snø på norsk (Jeg ble så glad da jeg fant denne til salg på hostellet!) i regnværet. Før turen gikk videre til Vietnam - som får bli en annen gang:-) -gikk turen innom TAT's Guest House for en siste natt før den lange bussturen til Ho Chi Minh.

Voyage voyage

Jeg liker å reise... Langt avgårde i drømmenes verden eller fysisk med fly..



Min beste tur av den eksotiske sorten må være da jeg og ei venninne var på en tre ukers tur til Tanzania. Vi startet friskt med å klatre Kilimanjaro etter altfor kort avklimatisering i Arusha først. Turen tok 5 dager og det var helt j----- slitsomt! Men for en opplevelse likevel! Naturen som gikk fra regnskog til isbreer, menneskene - tanzanianerne er så vennlige! - og stemningen. Vi bodde i enkle hytter kun med senger og hver morgen fikk vi oppvarmet vann i vaskebalje som vi måtte dele. Vi hadde egen guide, kokk og bærere. Vi stod opp tidlig - opp å stå kl. 06 er da ingenting:-) - ikke så rart kanskje, siden det ikke var noe lys etter kl. 21 på kvelden..

Jeg nådde Gilman's point på 5685 m.o.h rett før soloppgang og det var fantastisk. Jeg ga opp der og nådde aldri det høyeste punktet Uhuru Peak på 5895 m.o.h. Du sier kanskje: "Ja, men når du har klatret 5685 m må du vel kunne klare de siste 310 m.o.h?" Men det er lettere sagt enn gjort.. For det ER ikke bare 310 m.o.h, men 1,5 times snirkelgange langs det vulkanske krateret. Men jeg hadde ikke flere krefter igjen, så jeg gikk nedover til Kibo Hut på 4700 m.o.h for litt mat og så var det bare om å gjøre å komme seg ned i lavere terreng. Nå i etterkant synes jeg det er kjipt at jeg ikke klarte det, men jeg klarte meg tross alt til Gilman's point og det er det ikke alle som klarer!


Turen videre ble jo bare en fetekur: Safari med egen kokk i Lake Manyara, Serengeti og Ngorongoro-krateret og til slutt den fantatisk vakre krydderøya Zanzibar med en svipp innom Dar-es-Salaam. På Zanzibar var strendene hvite, ja h-v-i-t-e og myke og behagelige. Vi levde i bikini og sarong døgnet rundt på fullmånefest, på båttur, på snorkleturer, restaurant og i vår fine nette stråhytte.

Jeg har p.t ingen digitaliserte bilder derfor, så frem til det får dere nyte bilder fra disse lenkene:

Kilimanjaro
Serengeti
Lake Manyara
Zanzibar