Oppdatering på Lillemann

Lillemann har blitt 21 måneder, har fått de fleste tennene en slik liten munn trenger (mangler et par hjørnetenner fortsatt), vokser og gror (har ikke målt eller veid på lenge, men 87-ish og 12-ish kanskje?)

Han er aktiv og utålmodig. Så til de grader utålmodig. Hvis han ikke får det til på sekundet, så går han i fistel umiddelbart og hyler. Man skulle jo tro han slår seg hvert 5.minutt omtrent sånn som han hyler. Det er ganske slitsom. 

Ellers er det fryktelig morsomt med han om dagen. Han holder meg hardt, hardt rundt halsen og vil ikke slippe. Spør etter oss hele tiden. Og så prater han. Masse. "Øye", "nese", munn" viser han hele tiden. Brroom og sitte (sykkel) og vov-vov og oj! Oj er favorittordet, rett før "nei" og heldigvis "hei". Han er et sånt typisk barn som sier hei og ha det til alle. 

I går var vi i svømmebassenget for første gang siden babysvømmingen i april. Vi var usikre på om han kom til å like det (det regnet vi egentlig med for bading er stor stas) , men vi var mer usikre på dykkingen. Etter et par ganger med svelging av vann, tok han det kjempebra og lukket igjen svelget. Flinke gutten vår!

Kino: A Serious Man

Vi var på kino på lørdag. På Gimle. Der syns jeg det er stas å gå på kino. Det er god plass til beina, bord og ikke minst vinservering. 

Vi så den nyeste filmen til Coen-brødrene. Min kjære hadde talt og han gjordet et godt valg. Det var en interessant film og deprimerende. Vi møter en jødisk familefar som sliter på alle plan; med kona, med jobben, med helsa. Budskapet er noe slikt som at det nytter ikke uansett hvor mye du prøver og være ordentlig ("serious" i tittelen betyr her ordentlig). Det går til helvete uansett. 

Til tross for dette begredelige budskapt er det bra skuespill (helt ukjente for meg - ett par fra Lov og rett i LA - han raringen vet dere?), fiffige replikker og humor. De lever med sine jødiske tradsjoner, ritualer separat fra resten av samfunnet. Den eneste ikke-jøden vi møter er den lyshårete naboen som han krangler om tomtegrensa med (han ser dessuten veldig arisk ut. Ikke uten grunn tror jeg). Det er mange lag i denne filmen, til og med et gjenferd. 

Er jeg verdiløs?

Drømmer er rare. Og ganske skumle. Skikkelig skremmende kan de også være. 

Nattens drøm var i kategorien rar / snodig. Jeg drømte at jeg ble innkalt til et "vurderingsmøte" på jobben av en av lederne - ikke min egen. Det var tydligvis snakk om nedskjæringer og innstramminger - veldig i tiden. Da det kom til min skjebne var det noen som sa:  "Kan ikke sjefen ta seg av støvsugingen selv?" 

Hm, når ble jeg vaskehjelp...? Eller betyr dette at jeg ser på min egen innsats som verdiløs..?

(Bilder er stjålet av bluenred.wordpress.com)

Praktisk

Her om dagen satt jeg på bussen. Det gjør jeg rett som det er, så ikke noe spesielt med det. Men denne dagen så jeg en fryktelig fiffig måte å ringe handsfree på. 

Det er rett og slett bare å feste telefonen - fordrer foldetelefon - i hijaben og så ha hendene fri til f.eks tvinne tomler eller noe annet nyttig. 

Herlig smart.