Viser innlegg med etiketten Bøker. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Bøker. Vis alle innlegg

torsdag 22. oktober 2009

Bok: Jeg vil synge deg stille sanger

Denne boka av Linda Olsson har jeg hørt mye bra om. Jeg har nettopp slukt den på to dager og sitter igjen med en trist følelse. Boka handler om Veronica på 31 som kommer til ei lita bygd for å skrive på sin neste roman. Hun flytter inn i nabohuset til Astrid på noen og åtti. De to kvinnene kommer raskt i snakk til tross for at alle snakker stygt om Astrid i bygda og kaller henne "heksa", men ovenfor Veronica åpner hun seg og de to kvinnene knytter et nært vennskap. Vi får Astrids livshistorie som bare er trist egentlig, og tanken slo meg hvor mange gamle mennesker der ute er det som har levd et slikt liv? Veronica forteller også Astrid sin historie som også bærer preg av mye sorg. Det er rett og slett veldig mye sorg i denne boka, men også en del håp. Anbefales virkelig!

onsdag 21. oktober 2009

Ikke mye party her i gården..

Partystemningen fra forrige mandag er definitivt over. I stedet er den ersattet med sykdom og atter sykdom. Lillemann hadde feber i helgen og nå er det mamma som får det. Dette er vel den tredje forkjølelsen som herjer denne kroppen på fire uker og jeg må mildt sagt si at det er nok nå. 

DET ER NOK NÅ. 

Men man må da prøve å se positivt på ting, eller hur? Som at jeg kan ligge å dra meg på sofaen så lenge jeg vil, at jeg kan dusje i glovarmt vann og kjenne kulda gi seg, at jeg kan drikke grønn te med honning og at jeg kan lese så mye jeg vil. Det siste er sårt savnet. 

Endelig har jeg blitt ferdig med Toni Morrisons Elskede. Jeg må bare legge meg flat: Dette fikset jeg ikke. Eller rettere sagt, skjønte jeg så mye egentlig? Mens jeg har hatt denne på nattbordet og alle andre steder i håp om at jeg skal få lese litt (Det må jo også sies at dette ikke akkurat er boka du leser i 5 minutter her og der. Det er den for tung til. Synes iallfall jeg), så har jeg hørt på Den rettferdige av Helene Uri på lydbok. Fyren som leser er behagelig å høre på og historien er sterk. Men jeg irriterer meg over det jålete borgerlige språket hennes og alle detaljene. Vet ikke om det blir noen flere Uri-bøker med det første nå. Likte Honningtunger best. 

Nevnte jeg forresten at vi måtte selge billettene til Massive Attack-konserten i går også?

Det er nok nå. 

mandag 13. april 2009

Bokoppdatering

Det blir fryktelig lite lesning med småbarn i huset, samt full jobb, et hus osm skal ryddes og vaskes, en kropp som skal trenes og styrkes og sosial omgang som skal pleies.

I påsken er det krimtid selv for meg som ikke akkurat higer etter det. Jeg var ambisiøs og tok med meg 3 - ja, tre- krimbøker fra biblioteket, men akk, har bare lest halvveis i 1 - ja, én... Det er Karin Alvtegens siste "Skygge" og jeg har faktisk lest alle de andre (fire totalt) så det var et naturlig valg da jeg så boka var inne. Jeg liker hennes psykologiske vri og det at det ikke er noen etterforskning, men at hovedpersonene kommer opp i ting som kan være mord og som løser det selv. I "Skygge" er det en forfatterfamilie samt et hittebarn som voksen som vi følger. Hun skriver godt og lettlest, men jeg føler at jeg nesten har "løst" intrigen allerede halvveis ut i boka. Jeg håper bare at den endrer seg og gir meg noen overraskelser. 

Jeg har også lest "Bastarden fra Istanbul" av Elif Shafak. Den fikk meg til å få lyst til dra tilbake til Istanbul - til tross for at jeg egentlig ble litt skuffet over byen da vi var der for snart to år siden. Dette er en familieroman der folkemordet på mange armene i Tyrkia står sentralt. Vi følger en tyrkisk familie i Istanbul der kvinnene regjerer og alle mennene i familien dør tidlig. Så følger vi en armensk-amerikansk familie i San Fransisco / Arizona. Den er gripende og tragisk og vi får innblikk i en historisk periode jeg visste fint lite om. 

Og så har jeg lest min første bok av Haruki Murakami. Jeg ønsket meg "Kafka på stranden" da den ble gitt ut i 2006 og først nå har jeg fått lest den (til min kjæres irritasjon! "Jeg kunne jo ha kjøpt den for en brøkdel av prisen nå da!" osv...). Det var en fornøyelig og merkelig bok. Her er det to parallelle historier; 15-årige Kafka som rømmer hjemmefra der kun faren og han selv har bodd i mange år etter at moren tok med seg Kafkas søster og stakk av mange år tidligere. Kafka drar på en reise for å finne moren og søsteren og kanskje finner han dem...? Så er det den gamle tilbakestående mannen Nakata som kan snakke med katter og som får fisk til å dale ned fra himmelen. Helt absurd, men utrolig fascinerende likevel. Her kan dere lese et intervju med Murakami fra Aftenposten om boka. 

tirsdag 30. desember 2008

Oppsummering av bokåret 2008

Det har blitt skralt med lesing i år. Helt elendig faktisk. Jeg har talt opp og kommet til hele 8 bøker og da tar jeg i og legger til den boka jeg holder på med pluss Havets katedral som jeg hadde over 200 sider i og ga opp etter 4 måneder. 

Disse har jeg lest:

  • En halv gul sol / Chimamanda Adichie
  • Nattarbeid / Jáchym Topol
  • Ingen er alene / Mattis Øybø
  • Gjestene / Merethe Lindstøm
  • Svart jente / hvit pike / Joyce Carol Oates
  • Ett øye rødt / Jonas Hassen Khemiri
  • Havets katedral / Ildefonco Falcones
  • Charlotte Isabel Hansen / Tore Hansen
  • Kafka på stranden / Haruki Murakami

Men; jeg har fått barn og vært bissi med å gå på kafé, barseltreff, babysang, babybio, shopping, se på tv og slikt, så jeg har jo hatt hendene fulle!

Men; jeg gleder meg til å begynne å jobbe igjen for da kan jeg lese på toget! 

Slik ser lista for 2009 ut:

  • Vente, blinke / Gunnhild Øyehaug (julegave)
  • Like østenfor regnet / Levi Henriksen (julegave)
  • Something to tell you / Hanif Kureishi (julegave)
  • The Buddha of Suburbia / Hanif Kureishi
  • Bisettelsen / Lars Saabye Christensen
  • Innsirkling / Carl Frode Tiller
  • Skråninga / Carl Frode Tiller
  • Ladies / Mara Lee
  • Tapets barn / Kiran Desai
  • De krenkede / Åsne Seierstad
  • Lillelord / Johan Borgen
  • Buzz Aldrin / Johan Harstad
  • Hässelby / Johan Harstad
  • Elskede / Toni Morrison
  • Engelens spill / Carlos Ruiz Zafon
  • Mann går inn i et rom / Nicole Krauss

Ja, jeg kan fortsette, men jeg tror jeg heller går inn til mannen min. God natt!

onsdag 20. august 2008

Bokstatus

Noen som er interessert i å høre om min bokstatus? Uansett- disse bøkene er på begynte og ikke lest ut - og jeg har intensjon om å fullføre dem også:
Et øye rødt av Jonas Hassen Khemiri, Havets katedral av Ildefonso Falcones, Tapets barn av Kiran Desai og en rekke bøker om matlaging til småbarn.

Foreløpig leder Tapets barn. Et øye rødt har jeg sånn ca 3 sider igjen og den er så kjedeliiiiiiiiiiiiiiig... Havets katedral er egentlig en slik bok jeg prøver å unngå (Bestselger, nr 1 i uke etter uke osv), men som jeg kjøpte likevel (ja, jeg kjøpte den!). Og så er det Tapets barn av indiske Desai. Foreløpig kan jeg si at språket hennes er kreativ og variert og stemningen er fin. Om handlingen kan jeg ikke si så mye ennå enn at det virker som at hovedpersonen Sai virker snill og at dommeren virker trist og kald. Mer kommer!

Av bøker jeg håper jeg får lest i nærmeste fremtid - det vil si det nærmeste året - er Johan Harstads bøker Buzz Aldrin og Hässelby og Carl Frode Tillers Skråninga og Innsirkling og selvagt Bisettelsen av Saabye Christensen.

mandag 18. august 2008

Hermegås

Jeg hermer etter BookHouse Girls og gir deg min 123...

Altså; Jeg tar nærmeste bok - Tapets barn av Kiran Desai (egentlig var det ikke den nærmeste for inne på kontoret står det bare permer og kjedelige jusbøker..., så jeg juksa litt og henta én av de to bøkene jeg leser nå.)
Så slår jeg opp på side 123 og se på 5.setning. Skriv deretter inn de 3 neste setningene.

Hvorfor? Jeg vet ikke jeg. Jeg bare hermer. Det kalles bibliotekar-nerdeting.

Slik ble min 123:

"Utgiftene for dette foretagendet tømte nok en gang sparekonvolutten til Biju. Omar forslo at de skulle finne litt trøst når de først befant seg i dette strøket. Kavafya sa han var med på det."

mandag 4. august 2008

Bok: Ett øye rødt

Huff for en nedtur. Jeg har gledet meg til å lese denne boka helt siden jeg leste hans bok nr 2. Montecore. Men denne hadde jeg ikke sansen for. Greit at språket er spesielt - det var jo det jeg synes var så strålende med Montecore, men i denne var språket et helt annet, det såkalte Rinkeby-svensk (tilsvarer kebabnorsk). Men det var ikke det som gjorde boka til en nedtur - det var jeg jo klar over. Det var handlingen - eller mangel på handling kanskje. (nå må det sies at i skrivende stund har jeg ikke lest de siste 8 sidene og jeg tror strengt tatt ikke det er utslagsgivende for handlingen heller..).

Jeg er altså veldig skuffet over denne debutboka som fikk så gode kritikker. Men så er det da slik at det finnes mange typer bøker og mange typer mennesker og denne boka var altså ikke ment for meg.

tirsdag 13. mai 2008

Bok: Svart jente / Hvit pike

Svart jente / hvit pike av Joyce Carol Oates handler om romkameratene Minette Swift (svart jente) og Genna Meade (hvit pike). Genna ser tilbake til tiden de to delte rom som 19 år-inger på Haven Hous på Schuyler College og forteller historien som ender i Minettes død. Det er rasisme og misunnelse. Det er klasseskiller og etiske og moralske dilemmaer. Genna er "snill pike" som gjør alt for at Minette skal like henne. For Minette redder jo livet hennes en dag Genna ufortrødent løper ut i gaten uten å se seg om. Men Minette holder henne igjen. Minette på den andre siden er "slem jente"; uforskammet, frekk og brautende.
Vi skjønner etter hvert at disse to jentene er sterkt preget av sine familiebakgrunner: Genna med en radikal advokat som far som forsvarer alle de forsvarsløse og lar dem bo hjemme hos seg. Minette med en sterk troende og konservativ pastor som far.

Alle løgner er sannheter, sier Genna, men ikke alle sannheter er løgner. Til og med sannheten om Minette og Minettes død lyver hun om for Minette reddet jo livet til Genna den gangen.

Bok: Gjestene

I Merethe Lindstrøms novellesamling Gjestene - som forøvrig ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris, men som ikke fikk den - er det mange fine og vare noveller. Aberet er bare at jeg burde ha tatt med tida til å lese novellene én og én og ikke som en roman - fortløpende. Disse novellene krever refleksjon og konsentrasjon når man leser dem - ikke fordi språket er tungt og vanskelig, men fordi det blir sagt så myeuten at det blir sagt. I flesteparten av novellene møter man en jeg-person (ikke den samme) og handlingen utspiller seg i nåtid og også rundt en bestemt episode i fortiden.

For en mer utfyllende omtale, les Anne Cathrine Straumes anmeldelse.

onsdag 9. april 2008

Bok: Ingen er alene

Etter 2,5 måneds lesing er jeg endelig ferdig med romanen Ingen er alene av Mattis Øybø. Ikke fordi det var en kjedelig eller dårlig bok- langt derifra, men fordi jeg har fått barn. Som jeg har skrevet tidligere så kombineres lesing for hyggens skyld og spebarn seg dårlig, men nå jobbes det hardt med at lillegutt skal legge seg til "barnetid" og ikke "voksentid" - som har betydd svarte natta til tider. Men dette er digresjoner - eller er det det? Det er jo dette jeg er opptatt av for tida. Så opptatt faktisk at jeg ikke er i stand til å skrive noen (god) bokanmeldelse av boka som skyldes mangel på kontinuitet (les: ro) og jada; AMMETÅKA...

I stedet, her er bokanmeldelsen til Bookhouse Girls.

torsdag 27. mars 2008

Bøker og barn

Bøker og barn er en kjempefin kombinasjon. Mummitrollet og barn. Folk og røvere i Kardemommeby og barn og slikt. Men ikke Mattis Øybø og barn. Selvsagt kan jeg lese høyt for min lille sønn - han skjønner ikke forskjell på voksenbok og barnebok likevel. Men muligheten for å krype opp i sofaen - eller løpe ut i sola til nærmeste benk og bare bli der til enten boka er ferdiglest eller jeg er trett i øynene er ganske ikke-eksisterende med småbarn.

Derfor gleder jeg meg til min sønn er så stor at jeg kan ha høytlesning fra Mattis Øybøs Ingen er alene, for det ser ikke ut som jeg får lest så mye av den nå...

torsdag 7. februar 2008

Bok: Nattarbeid

Her kommer en betraktning av boka Nattarbeid av den tsjekkiske forfatteren Jáchym Topol. Grunnen til at jeg kaller det en betraktning er fordi jeg ikke kan anmelde en bok jeg ikke helt har forstått...

Dette var en vanskelig bok. Vanskelig fordi det er så mange personer som man ikke helt vet hvem er eller som man ikke kjenner relasjonene til. Den er vanskelig for i tillegg til handlingen - som jeg snart kommer til - også har med vandrerhistorier og sagn. I tillegg er det ikke den samme hovedpersonen hele tida.

Men en slags tråd har jeg da funnet: Ondra og Lillebror blir tatt med av sin far til farens landsby fra Praha fordi sovjeterne invaderer byen. Året er 1968 som ikke står nevnt i boka, men på omslaget. I landsbyen opplever Ondra og Lillebror både kjærlighet fra landsbybeboerne, men også guttegjengens vold, det hemmelige russiske politiet som leter etter faren deres og dem selv. Samtidig møter vi guttenes svært alkoholiserte mor mens de ennå er i Praha. Vi opplever deler av Ondras kjærlighet til Zuza som er gravid og som først vil fjerne det ved hjelp av urter hun har fått av Gamla, landsbyens "lege", men som ender med å beholde barnet, tror jeg.. Slutten av fortellingen er like rar som resten. Det de tror er faren kommer og henter dem vekk fra landsbyen, men så finner Ondra ut at det ikke er faren likevel og rømmer med Lillebror. Det siste vi "ser" av dem er flyktende over isen... Det er en ekkel spenning i boka og det er ekkelt at vi ikke vet hva som skjer med Ondra og Lillebror. Dør de? Kanskje noen andre fortstår boka bedre og kan fortelle meg..?

For meg forblir mye av denne boka en gåte.

Du kan jo se om du får mer ut av anmeldelsen til Marta Norheim i NRK som jeg fikk tipset fra.

søndag 3. februar 2008

Film: Mannen som elsket Yngve

Boka av Tore Renberg har blitt film og gjett om jeg hadde forventninger til den! Hvordan ser Jarle, Helge, Yngve og Kathrine ut?

Filmen er veldig tro til boka som altså handler om Jarle som både er forelsket i kjæresten Kathrine og klassekameraten Yngve, eller er han det nå egentlig? Det er en film om å finne seg sjæl og ta egne standpunkt i form av musikk, politikk og livet generelt. En feel-good film til tross for sine triste partier. Det er en topp film for dem som var tenaring på slutten av 80-årene med så mye nostalgi.

Anbefales! Men hvis du må velge bok eller film? Velg boka- ingen tvil!

fredag 1. februar 2008

Nytt år - nye muligheter - nye bøker!

Jeg har alltid en liste i hodet på hva jeg har å se frem til på bokfronten og nesten før jeg er ferdig med den boka jeg leser, som nå er Nattarbeid av den tsjekkiske forfatteren Jáchym Topol, må jeg som regel ha bestemt meg for hva som blir neste bok...

Nå har jeg en ganske lang liste over reserverte bøker på biblioteket, så det blir mye den som styrer hva som blir neste bok ut:
I tillegg kommer alle bokhyllebøkene:
  • Buzz Aldrin / Johan Harstad
  • Skråninga / Carl Frode Tiller
  • Innsirkling / Carl Frode Tiller
  • Kafka på stranden / Haruki Murakami
  • Et øye rødt / Jonas Hassen Khemiri
  • Lillelord /Johan Borgen
.... og MASSE mer! Disse listene mine forandrer seg dessuten hele tiden.

Oppdatering 07.02.08: Det ble Mattis Øybøs Ingen er alene fordi den må leveres tilbake på biblioteket og neste igjen blir Taxi for B.A Beckstrøm fordi den ligger og venter på biblioteket.

torsdag 31. januar 2008

Bok: En halv gul sol

Tittelen på denne boka, En halv gul sola av Chimamanda Adichie viser til symbolet på det biafranske flagget og vi kommer rett inn i kjernen av boka. Vi følger tvillingsøstrene Kainene og Olanna og deres respektive familier i Nigeria på 60-tallet under en av de verste krigene i Afrikas historie, frigjøringen av Biafra som egen stat.
Det jeg selv husker jeg har lært om dette er disse "Biafra-magene" som i boka omtales som kwashikor, altså underernæring.

Det er en flott stemning i boka, men jeg ble litt forvirret i starten siden delene i boka veksler mellom begynnelsen av 60-tallet og slutten av 60-tallet og leser man ikke dette tror man fort at man har sovet i timen, men dette ivaretar spenningen i hendelsesforløpet og er et fiffig triks Adichie bruker. Boka ble litt lang og jeg fikk ikke skikkelig kontinuitet i den - kanskje fordi jeg brukte nesten 2 måneder på den..? - men den er absolutt leseverdig.

tirsdag 27. november 2007

Dette gleder jeg meg til!

Jeg er inne i en periode der konsentrasjonen rundt lesing av bøker ikke er helt på topp. Det skyldes mye at jeg ikke helt "vet" hvilken bok jeg skal hive meg over.. Da jeg var på på vei hjem fra Sola lufthavn på søndag kjøpte jeg Monica Alis siste bok "Alentejo Blue" og har da også lest noen sider i den. Men med et hode fylt med snørr (jeg har bihulebetennelse) og en meget sterk leseropplevelse i siste bok, Bipersonar, blir det til et lite ork... Jeg skal lese Alis bok for jeg likte Brick Lane så godt, men siden boka er min og ikke bibliotekets har jeg ikke så hastverk, tenker jeg...

I stedet drømmer jeg om andre bøker jeg også SKAL lese:
  • Johan Harstads bøker: Både Buzz Aldrin - hvor ble du av i alt mylderet? og Hässelby har fanget min interesse
  • Carl Frode Tillers nyeste Innsirkling som forøvrig fikk Brageprisen her forleden og hans debutroman Skråninga
  • Chimamanda N. Adochie: En halv gul sol
  • Gautam Malkani: Londonstaner

Bok: Heia mamma!

Som seg hør og bør med en 29 uker gammel beibi i magen, har jeg selvsagt lest Heia mamma! av Store studio-programleder Anne Lindmo og journalist Helle Vaagland.

Og dette må sies å være en skikkelig lettvekter på området svangerskap / barneoppdragelse, men litt morsomt er det jo også innimellom. Noe har jeg rukket å kjenne meg igjen i, men siden boka (meget overflatisk) tar for seg alt fra graviditetstesten viser to streker til avkommet er godt integrert i barnehage er det mye upløyd mark for meg. Skal man ha en saklig og objektivt skrevet bok om svangerskapets faser, fødsel og barneoppdragelse er det neppe Heia mamma! som bør stå på ønskelista. Den feier seg i stedet inn i "festlig dolektyre/ tidtrøyte"-kategorien.
Med andre ord: Intet must!

tirsdag 6. november 2007

Bok: Bipersonar

Carl Frode Tiller kom nylig ut med sin tredje bok, Innsirkling. Denne har fått en del omtale og mye positiv er sagt. Dette fikk meg til å få øynene opp for Tiller, så i det siste har jeg nappet ut boka Bipersonar fra egen bokhylle (det skjer ikke ofte) og lest den.
Vi møter Kjell, Peter, Ivar, Marselius og Arnt som alle er bipersoner i hovedpersonen Thomas Isaksens liv. Kjell er hans eldste sønn, Peter hans yngste, Ivar er broren, Marselius er svigerfaren og Arnt en eller annen forfatter. Alle disse personene forteller selvstendige historier både om seg selv og om Thomas. Vi møter personer som på mange måter sliter med ting i livet. Boka er skrevet på nynorsk- og det har i grunn gjort at jeg tidligere har vegret meg for Tiller, men det er helt uten grunn. Tiller skriver godt og engasjerende og jeg kommer helt klart til å kaste meg over siste bok, Innsirkling, men også debutboka Skråninga.

God fornøyelse!

tirsdag 2. oktober 2007

Siste leste bøker

Jeg har akkurat fullført Kvinne går til lege - mann går på by'n av den nederlandske forfatteren Kluun (heter egentlig Ray Kluun). I korte trekk er det det boka handler om; kvinnen får kreft mens mannen fortsetter å gå på byen å være utro. Det kan høres overflatisk ut, men når sykdommen rammer dem som hardest innser mannen Stijn at han både ønsker og må ta vare på og pleie sin mer og mer kreftsyke kone Carmen. Denne kjærligheten og samhørigheten er flott beskrevet. Anbefales!

Jeg har også lest Volvo Lastvagnar, oppfølgeren til Doppler av Erlend Loe. I Volvo Lastvagnar har Doppler tatt med seg elgen Bongo og sønnen Gregus ut på tur i skogen og de går langt - helt til Sverige. Der møter de den 92 år gamle enken Maj Britt. Hennes mann jobbet for Volvo Lastvagnar før han døde og det er den eneste referansen vi får til tittelen og som jeg synes blir litt utenfor handlingen egentlig. Maj Britt er som de fleste av Loes karakterer temmelig atypisk: Hun røyker hasj - masse hasj, digger reggae og drar på rockefestival (Hultfredsfestivalen). Gregus på knappe 5 år er superfornuftig og mener Doppler ikke kan ta ansvaret for ham, så han bestemmer seg for å dra hjem igjen til Norge. Doppler kommer også i kontakt med nabomannen som absolutt skal få Doppler til å bli speider. Maj Britt og naboen har ikke vært venner på mange år, men via Doppler blir de det.

Loe benytter seg av en del nye grep i denne romanen. For det første drar han seg selv inn i handlingen ( I et avsnitt diskuterer Doppler og Maj Britt hvem som er best av Norge og Sverige. Når de kommer til litteratur nevner Maj Britt Strindberg, mens Doppler nevner Erlend Loe). Han drar dessuten inn filmatiske grep med en slags scenehenvisninger samt at han forklarer en del av elementene i handlingen, bl.a hvorfor boka ikke kan bli film. Det er festlig, men jeg ser ikke helt hvor Loe vil med denne romanen. Doppler (første bok) er lettere slik.

Neste bok jeg vil omtale er Yacoubian-bygningen av Alaa Al-Aswari. Vi følger de forskjellige menneskene i Yacoubian-bygningen i Kairo; en homofil sexgal mann, en som blir bare mer og mer fanatisk religiøs og flere. Karakterene er gode, men det veksler fort mellom dem, så boka bør leses sammenhengende. En god bok som gjennom disse menneskene forklarer mye om det egyptiske samfunnet og forskjellene mellom de liberale kreftene fra den franske og engelske kolonitiden og en voksende religiøse bevegelsen i nyere historie.

Persepolis av Marjane Satrapi har jeg utsatt leeeeenge... Tegneserier har aldri vært helt min greie, så det måtte ende med at boka faktisk ble filmatisert og x antall oppfordringer fra min kjære at denne MÅTTE jeg lese, før jeg gjorde det. Vi følger Marjane fra hun er ca. 10 år i Teheran til Wien der hun lever det meste av sin tidlige ungdomstid alene uten foreldrene og tilbake igjen til Teheran. Tegningene og teksten er enkle, men Satrapi får frem budskapet og den Irans historie klart og tydelig. Denne synes jeg alle skal lese for å lære mer om Iran, samtidig som det er den første tegneserieromanen som har blitt utgitt og nettopp fordi den er i denne formen er det da også så lettlest.


Oppdatering: Under Film fra Sør-festivalen som var 4-11.10 i Oslo fikk jeg sett filmatiseringen av Yacoubian-bygningen, et nesten 3 timer langt drama. Filmen er en av de mest påkostede egyptiske filmene noensinne - viss ikke den mest påkostede - og de mest anerkjente skuespillerne er med, bl.a. Adel Imam som Zaki El Dessouki. Denne filmen er tro mot boka og kan godt sees før eller etter man har lest boka.

fredag 3. august 2007

Bok: Tusen strålende soler

Jeg har også lest Tusen strålende soler av Khaled Hosseini i sommer. Det tok 2 halve dager (rekord for meg det).

Det sies mye om dette å skrive bok nr. 2 at det er så vanskelig, og særlig hvis bok nr. 1 var en bestselger, og det var helt klart Drageløperen som jeg likte veldig godt (til tross for at den var så populær. Jeg pleier ofte å skygge banen jeg da).

Tusen strålende soler er en gripende roman om de to kvinnene Maryam og Leila som med 20 års aldersforskjell ender opp med samme skjebne. Det handler om fattigdom, krig selvsagt og tvangsekteskap. Språket er lettlest og godt, men jeg følte liksom at jeg hadde lest slike historier før.. Den klarte ikke å gripe meg og gi meg den klumpen i halsen som tidligere bøker har gjort.