Bokoppdatering

Det blir fryktelig lite lesning med småbarn i huset, samt full jobb, et hus osm skal ryddes og vaskes, en kropp som skal trenes og styrkes og sosial omgang som skal pleies.

I påsken er det krimtid selv for meg som ikke akkurat higer etter det. Jeg var ambisiøs og tok med meg 3 - ja, tre- krimbøker fra biblioteket, men akk, har bare lest halvveis i 1 - ja, én... Det er Karin Alvtegens siste "Skygge" og jeg har faktisk lest alle de andre (fire totalt) så det var et naturlig valg da jeg så boka var inne. Jeg liker hennes psykologiske vri og det at det ikke er noen etterforskning, men at hovedpersonene kommer opp i ting som kan være mord og som løser det selv. I "Skygge" er det en forfatterfamilie samt et hittebarn som voksen som vi følger. Hun skriver godt og lettlest, men jeg føler at jeg nesten har "løst" intrigen allerede halvveis ut i boka. Jeg håper bare at den endrer seg og gir meg noen overraskelser. 

Jeg har også lest "Bastarden fra Istanbul" av Elif Shafak. Den fikk meg til å få lyst til dra tilbake til Istanbul - til tross for at jeg egentlig ble litt skuffet over byen da vi var der for snart to år siden. Dette er en familieroman der folkemordet på mange armene i Tyrkia står sentralt. Vi følger en tyrkisk familie i Istanbul der kvinnene regjerer og alle mennene i familien dør tidlig. Så følger vi en armensk-amerikansk familie i San Fransisco / Arizona. Den er gripende og tragisk og vi får innblikk i en historisk periode jeg visste fint lite om. 

Og så har jeg lest min første bok av Haruki Murakami. Jeg ønsket meg "Kafka på stranden" da den ble gitt ut i 2006 og først nå har jeg fått lest den (til min kjæres irritasjon! "Jeg kunne jo ha kjøpt den for en brøkdel av prisen nå da!" osv...). Det var en fornøyelig og merkelig bok. Her er det to parallelle historier; 15-årige Kafka som rømmer hjemmefra der kun faren og han selv har bodd i mange år etter at moren tok med seg Kafkas søster og stakk av mange år tidligere. Kafka drar på en reise for å finne moren og søsteren og kanskje finner han dem...? Så er det den gamle tilbakestående mannen Nakata som kan snakke med katter og som får fisk til å dale ned fra himmelen. Helt absurd, men utrolig fascinerende likevel. Her kan dere lese et intervju med Murakami fra Aftenposten om boka.