søndag 30. januar 2011

Om å kalle ting ved sitt rette navn

Storebror (fka Lillemann) har blitt rimelig talefør og ordforrådet bare øker og øker. Nå er forlengst vov-vov blitt hund og biste lastebil. Han uttaler de fleste bokstaver riktig, klarer både k og g som han har slitt med tidligere. Han kleiser i ny og ne og kaller parmesanen for "ostpost" (Hvor har han det fra...???) og oppvaskkosten for "oppvaskpost", men for det meste kaller han en spade for en spade. Sånn som når vi leser i en av favorittbøkene, "Gigantlastebiler". Der er det trekkbil for hus, tømmerbil og en endeavor. Ja, hva er det tenker du? Og det lurer jeg også faktisk på, men vi har da valgt å gradvis kalle ting ved sitt rette navn, så da kaller han det Endeavor uten noe mer om og med. Men andre ting blir liksom litt mer søkt. Skal jeg virkelig kalle en "lastebil" for "Wild Thing" - eller "Vill skapning" som det står i parentes (ja, for dette er jo selvsagt en amerikansk lastebilbok), så den har lenge hett "Rar lastebil" til jeg fant ut at "pick up" kanskje kunne være løsningen. Men så har du "manneku" da som kanskje ikke var like fornuftig. Nå nekter han å si okse.

Det enkleste er ofte det beste.

Ingen kommentarer: