St.Hansaften kom - og gikk...

Jeg savner svidde pølser over varmende bål. Jeg savner gitarklimpring i sene og lyse nattetimer. Jeg savner markblomster under hodeputa. Jeg savner bading i svalende vann med magen full av svidde pølser.

Men i år fikk jeg i stedet sildrende regn over hus og hage. Et måltid ti ganger bedre enn svidde pølser. Et kyss fra min kjære som kom hjem en dag tidligere. Et smil fra min lille sønn.

Selv om man av og til ønsker seg noe annet så kunne jeg likevel ikke hatt det bedre. Livet er ikke det verste man har.

Spennende

Snåta har vært på jobbintervju. 2.gangsintervju. Det er så spennende at jeg risikerer å tisse i buksa. Men bare nesten. Eller så spennende at jeg har lyst å rope høyt "Hurra!" og "Yess!" og alt som hører til. Ja, så spennende er det!

Det er ikke det at jeg har et brennende ønske om å begynne å jobbe allerede nå. Jeg har det tross alt utmerket i mammaperm og lillegutt er jo så vidt ploppet ut - selv om man ikke skulle tro det utifra størrelsen!

Det er mer det at jeg kunne simpelthen ikke la sjansen gå fra meg. Det virker så spennende og interessant. Og nei da, jeg skal ikke tisse i buksa på jobben. Men kanskje rope litt halvhøyt...?

Tale til vår lille sønn

Vår lille sønn skal ha navnefest i morgen og siden oldefaren hans på 85 år eller noen av de andre nærmeste neppe leser dette før dagen, så tenkte jeg å gi dere utdrag av talen usensurert:

Da jeg og min kjære hadde vært sammen i noen måneder kom vi inn på hva vi evt skulle kalle barna våre hvis vi fikk noen. Unisont kom det fra begge: Hvis det blir en jente skal hun hete Tuva! Da vi fikk vite at jeg var gravid begynte min kjære å kalle det lille frøet Tuva, men etter at jeg flere ganger hadde sagt at det kunne være en gutt kom min kjære på å kalle det for Skybert. For de som ikke vet det er Skybert altså Albert Åbergs usynlige venn, en venn som Albert kan leke med når ikke pappa har tid. En slik venn er fin å ha og Skybert fulgte oss ut svangerskapet. Da det nærmet seg noen måneder igjen til termin begynte vi å ta opp igjen tråden om guttenavn. Hm, hva skulle det være? Vi hadde helt ulike preferanser; de navnene jeg likte, likte ikke min kjære og vice versa. Det var jeg som først lanserte navnet (vi endte opp med) og det tok ikke lang tid før min kjære også likte det, men så var det skrivemåten da... Skulle det være med C eller skulle det være med K? Jeg var klar på at jeg ikke ville kalle han navnet med C (da fikk det være med hele navnet!) og til slutt firte min kjære. Og så var det etternavnet! Det også voldte utfordringer. Mitt argument var at mitt etternavn er et sjeldnere navn enn min kjæres; 14 mot hele 150. En solid utklassing, spør du meg! Dessuten syntes jeg det klang bedre med x (min kjæres etternavn) x (mitt etternavn). Jeg tilbød meg til og med en bindestrek, men ikke snakk om! Her skulle likestilingen tape mot tradisjonelle navnevalg. Jeg aksepterte det mot at vi skulle vite kjønnet på ultralyd, men jeg tapte der også gitt! Skybert lå med beina i kors og nektet å vise seg frem, men på en seinere ultralyd i desember fikk vi 90 % bekreftelse på at det var en gutt.

Om å forsnakke seg eller om å snoke

Min svigerinne ble drukket ut forrige lørdag. Min kjære, altså hennes bror, har planer som inkluderer øl og en hyggelig kveld bare for oss to som han skal gi meg i gave når jeg snart fyller år.

Som den nysgjerrigpetrine jeg er tenkte jeg at jeg skulle snoke litt til min svigerinne å høre hvorfor vi trengte barnevakt og når... Og vips, så visste jeg når det var! Og vips, så skjønte jeg også hva overraskelsen var, nemlig Blondie-konserten i august!!

Men nå er det ingen overraskelse lengre... Det lønner seg ikke å snoke rundt - og det er dumt å forsnakke seg.

Prins Valiant med flere

Jeg hadde aldri hørt om Prins Valiant før min kjære nevnte at han syntes naboen lignet så på han.

Prins Valiant er en tegneseriefigur. Antageligvis en prins. Jeg har ikke orket å sjekke. Det er ikke så viktig heller. Poenget er hårfrisyren. Naboen vår har Prins Valiant-hårfrisyre, syntes min kjære.
Dette er ganske vanlig i heimen vår. Vi navngir folk vi ikke vet navnet på. Sånn som de to narkomane som hang rundt i Bogstadveien tidligere: Einar og Frank. Og så har vi vår tidligere nabo, Bergen og slik fortsetter det.

Mon tro hva naboene kaller oss? Snåta og Snoken...?

Schlække dager

Snåtemor nyter sløve og varme sommerdager. Lillegutt synes det også er varmt - litt for varmt kanskje.

Snåtemor leser avisa med tilhørende kaffe på en sval veranda (enn så lenge!) og lillegutt ligger og forsøker å sove, håper mor, mest høres det ut som real lillegutt-babling som snart eskalerer fordi han har spyttet ut smokken sin. Da løper snåtemor inn og til slutt sovner han nok... Er snåtemor heldig så får hun kanskje en time til til egne sysler som klesvask, støvsuging, kaffedrikking og avislesning.

Deilig med mammaperm i sola!

Mamma latte

- En enkel latte med lettmelk til å ta med, takk!

En våken og sindig mamma krever sine kaffe latte'er. Problemet er bare at de som oftest får følge av en kanelbolle, en scones (jeg har oppdaget GROVE scones) eller en muslibolle - og de to sistnevnte er jo i det minste ganske sunne eller..!? Så Baker Hansen, United Bakeries og Kaffebrenneriet tjener rått på meg som kaffetørst småbarnsmor.

Gift med Berlinmuren

Aftenposten Aften omtalte i går den svenske kvinnen Eija-Riita Berliner-Mauer som er gift med Berlinmuren. Årsaken til det er at hun er objektseksuell. I følge henne selv er det en legning der man blir forelsket i ting fordi alle ting er levende og har sjel (animisme). Hun har til og med tatt "sin manns etternavn"; Berliner-Mauer.

Lars Laumann har laget en dokumentarfilm om henne som vises på Fotogalleriet i Møllergata 34 i perioden 15.mai til 15.juni. Denne skal jeg få med meg!

Oppdatering: Nå er filmen sett og den var jevnt over interessant, men jeg irriterte meg grønn over den elendige engelsken hennes! Det var skuffende at hun kun satt og leste kommentarer mens vi så bilder. Det hadde vært mye bedre med en intervjusetting.

Bok: Svart jente / Hvit pike

Svart jente / hvit pike av Joyce Carol Oates handler om romkameratene Minette Swift (svart jente) og Genna Meade (hvit pike). Genna ser tilbake til tiden de to delte rom som 19 år-inger på Haven Hous på Schuyler College og forteller historien som ender i Minettes død. Det er rasisme og misunnelse. Det er klasseskiller og etiske og moralske dilemmaer. Genna er "snill pike" som gjør alt for at Minette skal like henne. For Minette redder jo livet hennes en dag Genna ufortrødent løper ut i gaten uten å se seg om. Men Minette holder henne igjen. Minette på den andre siden er "slem jente"; uforskammet, frekk og brautende.
Vi skjønner etter hvert at disse to jentene er sterkt preget av sine familiebakgrunner: Genna med en radikal advokat som far som forsvarer alle de forsvarsløse og lar dem bo hjemme hos seg. Minette med en sterk troende og konservativ pastor som far.

Alle løgner er sannheter, sier Genna, men ikke alle sannheter er løgner. Til og med sannheten om Minette og Minettes død lyver hun om for Minette reddet jo livet til Genna den gangen.

Bok: Gjestene

I Merethe Lindstrøms novellesamling Gjestene - som forøvrig ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris, men som ikke fikk den - er det mange fine og vare noveller. Aberet er bare at jeg burde ha tatt med tida til å lese novellene én og én og ikke som en roman - fortløpende. Disse novellene krever refleksjon og konsentrasjon når man leser dem - ikke fordi språket er tungt og vanskelig, men fordi det blir sagt så myeuten at det blir sagt. I flesteparten av novellene møter man en jeg-person (ikke den samme) og handlingen utspiller seg i nåtid og også rundt en bestemt episode i fortiden.

For en mer utfyllende omtale, les Anne Cathrine Straumes anmeldelse.