Lillemann er blitt barnehagegutt

Lillemann begynte i barnehagen på mandag. Eller begynte og begynte.. Han var iallfall innom med mamma og pappa for å hilse på og legge igjen litt klær mm.

Vi har hatt mye rot i forbindelse med barnehagestarten. Mangel på kommunikasjon blant eier, pedagogisk leder og assistenter, så da vi kom på mandag visste de ikke at vi kom...
Tre dager senere virket ting tilsynelatende at det går mye greiere. Han enser ikke pappa når han kommer for å hente han og vil bare leke mer med de andre barna, og det er jo et godt tegn? I dag skal han sove sammen med de andre barna.

Fordelen med familiebarnehagen er at det er bare 4 barn og 2 assistenter. Ulempene er at de snakker ganske dårlig norsk..

Men vi er optimistiske.

Barnebursdag

Lillemann fylte 1 år 13.februar. Lillemann sov da de første gjestene ankom og gjennom dagen var han usedvanlig snill og grei (godt oppdratt). Han var fascinert av alle menneskene (bare familie, men mange likevel for en liten gutt), men gavene var det så så med. Da han ble plassert i tripp trapp-stolen sin for å blåse ut lyset på kaka, så han forundret på meg da jeg sa han måtte b-l-å-s-e! Jeg blåste han i ansiktet for å vise, og han var like forundret. "Han kommer sikkert bare til å legge hendene i kaka", sa jeg. "Det skal han jo også gjøre", sa mormor. Og det så han gjorde: Lillegutt klasket begge hendene ned i ostekaka! Heldigvis at det ikke var kaka til svigermor, tenkte jeg...

Oj oj oj!

Og med denne sier jeg god natt!

Sandra Kim! Jeg elsket henne! Og to år senere konfirmerte jeg meg i samme klær med samme press, en flott lysebrun drakt med ballongbukser og kort dobbeltspent jakke.

Bare en til

Nostalgi

Denne ble jeg påminnt da jeg hørte på nostalgikanal nr 1 P4 i morges:

Munchener Freiheit meinen Damen und Herren!

Hurra for deg som fyller ditt år!

Lillemann blir 1 år i dag. Tenk det! Ett helt år. Oj, så fint det har vært. Ett år fylt av pur glede og en ubeskrivelig lykkefølelse.

Det å ha blitt mamma har totalt forandret livet og satt ting i perspektiv. Nå er det Lillemann som går foran alt - nesten alt.

Så takk, kjære lille vennen for at det var nettopp DU som ble født 13.februar i fjor kl. 03.28. Mamma elsker deg. Du er det fineste i hele verden!

Gratulerer med dagen, lille venn.

Balsam for sjelen

I går spente jeg på meg skiene og tok min første skitur på to år. Snøfnuggene kilte meg i ansiktet, det var hvitt så langt øyet kunne se, det var terapi, det var balsam for sjelen helt enkelt.












(Bilde: friluftsetaten.oslo.kommune.no)

Bekymrende lesning

I Aftenposten i dag er det en artikkel om en eier av 31 familiebarnehager som tjener fete penger på å drive disse familiebarnehagene. Dispensasjon for pedagogisk leder er i følge regelverket lett å få og det meldes om til tider store språkproblemer blant barn og ansatte.

Lillemann begynner i en slik familiebarnehage 1.mars. I en liten sokkelleilighet med bulgarsk assistent og 3 barn til under 3 år. Først var vi veldig lettet over i det hele tatt å ha et tilbud, så besøkte vi barnehagen og mamma ble litt skeptisk, mens pappa synes det var helt ok. Så vi bestemte oss for å takke ja. Men så kom denne artikkelen i avisa i dag og nye bekymringene slo grobunn. Men det trenger jo ikke bli sånn, sier jeg til meg selv hele tida. Lillemann er en oppegående fyr som sier klart i fra og som har stor tillitt til nye mennesker og sannelig kan det være vanskelig for han å forstå mamma og pappa i blant også.

Puss, puss, så får du en suss

Å pusse tannebissene til lillemann er ikke det enkleste vi gjør som foreldre. Vi har forsøkt forskjellige triks. Vi forsøker jo å få han med på vår side, men snakk som at "hvis du ikke pusser tennene dine, så kommer Karius og Baktus" funker liksom ikke helt. Vi synger Trond Viggos tannpussesang og vi pusser tennene samtidig. Sistnevnte er i grunn det mest vellykkede. Han synes det er stor stas å pusse mammas tenner. (Egentlig tror jeg han vil låne tannbørsten) . Til slutt er tålmodigheten min slutt og det ender rett som det er at jeg må tvinge tannbørsten inn i munnen hans (veldig lite vellykket).

Hva gjør andre mon tro?

Det nye livet

Mamma har begynt å jobbe, pappa steller hjemme og lillemann er mer aktiv enn noen gang. Fra én dag til en annen så er alt så annerledes. Både mamma og pappa synes det er godt på hver sin måte, men de er slitnere enn før. Men lillemann er nok litt forvirret av forandringen. Han har begynt å våkne igjen på nettene og skriker som en stukken gris, for smukkinnsetting er ikke bra nok, og pappa får ikke til å roe. For det er pappa som skal ta nettene nå. Nå har mamma tatt nettene i snart ett år, så nå er det pappas tur. Er det likestilling, så er det likestilling.

Men mamma våkner jo av denne stukne grisen og ender opp med å stå opp og trøste likevel. Det resulterer jo i at mamma ikke er uthvilt og heller ikke pappa.

Men heldigvis kjører mamma til jobben nå og da slipper vi unna mye mas og stress.