Så har klokka blitt halv elleve

Og her sitter jeg: udusjet med upussede tenner, med et rotehjem, med skittent badegulv og en kald kopp kaffe. Og nå også med en lysvåken og pludrende gutt som gleder seg fryktelig til babysvømmingen i dag.

Selv skal jeg vurdere å koke ny kaffe. Kanskje.

White Trash...?

I går kalte min kjære meg for White Trash. Ikke fordi jeg sa noe stygt om mørkhudete eller noe annet rasistisk. Nei, langt i fra. Jeg så på TV Norge-dokumentaren Søsken og kjærlighet. Hva mente han med det egentlig? Dokumentaren forsøkte så godt den kunne (utifra kanalen og dets journalisters / ansattes - Les: oversetteres, for når produserte de selv noe som helst? - informative evne) å fortelle om "genetisk seksuell tiltrekning". Hva? Jo altså søsken som ikke vokser opp sammen og som forelsker seg i hverandre.

Ok, så er jeg litt ødelagt.

Denne skal jeg se!

Det er ikke mange klassiske filmer jeg har sett - hverken i originalinnspilling eller i ny innpakning, men Fornuft og følelser (fra 2008) som går på NRK 1 i kveld kl. 21.40 skal jeg se. (Det er serie).

Trond-Viggo er tilbake

Trond-Viggo har igjen fått eget moroprogram på TV. Det heter "Hvorfor det?" (eller Varfor då da? som andre ville ha sagt) og skal gå på torsdager kl. 22.40 på NRK 1. Publikum stiller spørsmål via medspillerne Linn Skåber og Jon Almaas som Trond Viggo ikke vet fra før. Dette kan bli morsomt, men kanskje litt mye Almaas / Skåber...?

Huskeliste for et (enda) bedre liv

1. Drikke mer vann

2. Ta meg tid til litt kaffe og avis om morgenen

3. Rydde i papirer på kontoret

4. Rydde klær

5. Rydde boden

6. Støvsuge oftere

7. Spise mindre søtsaker = slankere = får brukt alle klærne mine igjen = ser penere ut = kjæresten min liker meg enda bedre

8. Være snill

9. Trene - helst 3 ganger i uka, men skal være fornøyd med 2 også bare de er harde nok

10. Lese mer bøker og bruke mindre tid foran PC og TV (Hjelp! Har allerede brutt det! Må løpe!)

Om veps og skillingsboller

For et vær det har vært i helgen - og forsåvidt i skrivende stund også. Herlig er det!

Turen gikk i går til Ullevålseter med barn i vogn - smilende og sovende om hverandre- og en sliten mann (som nok helst ville ha sittet hjemme med kaffe og avis, men han sa ved endt tur at det hadde vært en fin tur). Vi var ikke alene hverken ved Sognsvann, på vei opp eller på Ullevålseter. Det virket som alle var der, på en måte. Til og med vepsen. Jeg telte ikke mindre enn 6 (eller 7?) veps inni og rundt matpakkeposen mitt. Siden jeg innså at vepsen var i flertall og at mine iherdige forsøk på å drepe én og én bare resulterte i at flere kom til, kjøpte jeg meg likevel godt en varm sjokolade (uten krem) og en skillingsbolle. Sånn for å invitere ekstra til det. Riktig godt smakte det - innendørs vel og merke.

(Bildet er fra en annen tur; utenfor hostellet vårt i København)

P.S. Heldigvis fikk vi ikke noe vepsestikk slik som damen jeg leser om i VG.

Så har vi også endelig vært der

Endelig fikk vi avlagt Den norske Opera & Ballett i Bjørvika en visitt etter åpningen og den er flott og veldig lett å snuble i.

Men før jeg fikk nytt dette flottet bygget måtte jeg gå over Operabrua. Jeg hater slike gangbroer! Hver gang jeg går over dem begynner pulsen å øke og jeg klamrer meg fast til det nærmeste faste. Jeg føler at broa svaier og gynger og at den vil falle før jeg har kommet meg over i sikkerhet. Men det gikk bra denne gangen også. Du skal derfor ikke se det som umulig at jeg kan ta turen igjen.

Mamma Mia for en film!

Det boblet og det bruste både på lerretet og inni meg. En bedre feel good-film skal du lete lenge etter for mitt vedkommende.

Jeg har aldri sett musikalen Mamma Mia og visste egentlig minimalt om handlingen - sånn bortsett fra alt som er vært skrevet om filmen etter premieren tidligere sommer - og handlingen er jo litt banal, men gud så søt!

Sophie vokser opp sammen med moren Donna på en gresk øy der de driver hotellet Villa Donna. Sophie har aldri visst hvem faren er og noen dager før bryllupet hennes kommer hun over Donnas dagbok. Der finner ut at hun har tre mulige fedre og inviterer dem likevel alle sammen til bryllupet, selvsagt uten at noen andre vet det. Selvsagt ankommer de tre fedrene samtidig - to av dem mister selvsagt ferja men får skyss i båten til den tredje. Sophie klarer å "gjemme" dem bort i grisefjøset uten at Donna ser det, men det tar likevel ikke lang tid før hun oppdager dem. "Mamma Mia, here I go again"!
Historien ender godt og bryllup blir det. Men hvem som gifter seg må du se filmen for å få vite.


Jeg har allerede satt filmen opp på julegavelista.

Sola skinner og jeg er så glad!

Vi har hatt besøk i da'!
Jeg har lekt så fint
og til slutt ble også brødet tint.
Mamma drakk kaffe og skravlet i vei
mens jeg lå på teppet og titta på deg.

Nå sover jeg søtt i min seng
og mamma tenker: For en gjeng!
Om noen timer kommer pappa hjem.
Da skal jeg gi han verdens beste bamseklem.
Vi skal synge sanger og spise grøt.
Vi skal bade litt og bli litt bløt.

Il pleure dans mon coeur comme il pleut sur la ville...

... er fransk og betyr: "Det gråter i hjertet mitt som det regner i byen". Vakkert beskrevet av Paul Verlaine, men på norsk mister man ordspillet.

Jeg gråter ikke. Langt derifra: Jeg koser meg med kaffe, sjokolade (Kjære: Bare tuller!), fin musikk (Random på iPoden) og bok og lillegutt sover tifreds etter å ha lekt og ledd med mormor.

Men det gråter temmelig mye i byen. Syns litt synd på dem som går ute uten hverken gummistøvler eller regnfrakk, for de blir veldig våte. Men håper de har et varmt sted å komme hjem til med varmt skumbad, varm te og en myk badekåpe.

Hver gang det regner tenker jeg på disse strofene. Da blir regnet vakkert.

(Foto: Lillegutts lille lanke i mammas store)

Og her er hele diktet for spesielt interesserte:

Il pleure dans mon coeur

Il pleure dans mon coeur
Comme il pleut sur la ville ;
Quelle est cette langueur
Qui pénètre mon coeur ?

Ô bruit doux de la pluie
Par terre et sur les toits !
Pour un coeur qui s'ennuie,
Ô le chant de la pluie !

Il pleure sans raison
Dans ce coeur qui s'écoeure.
Quoi ! nulle trahison ?...
Ce deuil est sans raison.

C'est bien la pire peine
De ne savoir pourquoi
Sans amour et sans haine
Mon coeur a tant de peine !