Hallo! Er det noen der inne?

Mamma og pappa har begynt å p-r-ø-v-e å forklare Lillemann at han skal bli storebror. Vi har vist ham ultralydbildene og vist nese, munn, mage og føtter. "Støvler!" utbrøt Lillemann. Ja, lille babyen skal ha støvler bedyret vi. "Vil du gi babyen et nuss?", spurte vi. En lang tirade av "smask smask" og temmelige våte ultralydbilder ble resultatet. Men for et herlig smil om Lillemanns lepper! Så fortalte mamma at babyen bor inne i magen til mamma nå - nei, IKKE pappas mage, bare mammaer har babyer i magen osv. Han klappet, kløp, slo og koste magen til mamma. Ikke så veldig behagelig for mamma, må mamma innrømme, men stas var det. 

I dag morges dro han opp genseren til mamma og spurte etter babyen. 

Å sukk....

(Bildet er tatt fra: geekologie.com)

Smokkavvenning her i heimen

Å vende av med smokk hjemme hos oss har gått forbausende smertefritt. Jeg har sett - og ser fortsatt - til min store gru store barn - ja 4-5-åringer - fortsatt med smokk i munnen og det midt på lyset dagen! Smokk er for babyer det og litt større. Når du er 5 år bør du ha funnet noe annet å stikke i munnen - som f.eks en trekvist som setter seg fast i fortanna og som medfører betennelse som igjen ender med at man må trekke tanna lenge før den selv faller ut og ende som tannløs ett års tid - men det er en annen historie som får vente. 

Lillemann har nesten alltid bare brukt smokk når han skal sove. Flott har jeg tenkt! Da han begynte i ny barnehage i høst glemte de å gi ham smokken når han skulle sove og dermed savnet han den heller ikke. Barn er fine sånn - blir en ting gjentatt mange nok ganger, tror de det er sånn. Iallfall småbarn. Så til jul ville han plutselig ikke lenger ha smokken når han skulle legge seg heller. Så på den, tygde på den og spytta den rett ut! 

Så her i gården er avvenningen begynt lenge før jeg hadde tenkt å starte på det. Nesten litt skuffa i grunn, for jeg som hadde gledet meg sånn til å ha en unnskyldning for å dra til Dyreparken. Der har jeg nemlig hørt at man kan gi fra seg smokken sin til Kaptein Sabeltann: 

Kaptein Sabeltanns Smokkarium: Her kan barna overlate smokkene sine i Kaptein Sabeltanns varetekt. Tusenvis av smokker er levert av barn fra hele Norge, de oppbevares trygt i en diger skattekiste.

Nå gjenstår det bare å se om bleieavvenningen blir like lett. Se på den, lukte på den og spytte på den? 

Vi koser oss

Lillemann og mamma er hjemme alene. Pappa er på seminar eller bare "borte" som Lillemann sier. 

I dag hadde vi lang frokost og Lillemann satt vel og lenge ved bordet og spiste så pent han kunne. Han delte villig ut nuss til mamma også. 

Pappa er ikke tilbake før i morgen ettermiddag, så i morgen skal vi kose oss mer: Bondens marked på Birkelunden, kanskje møte en venninne, kjøpe pensko til Lillemann (Lillemann har fått seg bunad og skal ha den på for første gang i dåp på søndag) og dåpsgave. 

Jeg kjenner at jeg gleder meg langt inni sjelen. 

Bildet er fra et av mange besøk hos mormor og beste S. Her sitter Lillemann til høyre sammen med kompisen og ser på Drømmehagen.

Kvinnedag på jobben

Jobben min tar kvinnedagen seriøst og inviterer alle kvinner på foredrag om "innflytelse og overbevisning" og serverer tapas og vin. 

Me like. 

Skal bli spennende om jeg endelig klarer å lære meg overbevisningens kunst etter dette. 

Things will never be the same again. 

Morsom forvirring

I går oppdaterte jeg Facebook-statusen min og offentliggjorde nyheten om graviditeten slik:

Snåta has a bun in the oven. 

Utfra dette ble det faktisk mye skøy. Kommentarer som "What is a bun?" med svar fra meg om at det er noe man får kjøpt hos bakern og "Hope the bun was good" med videre hint fra meg om at den er liten nå, men blir større og større som til slutt endte opp med kommentaren "Jo mindre, jo bedre".

God hjernevask

I går var det premiere på Hjernevask med Harald Eia. Denne gangen som seriøse-Harald. Og det funket bra. Harald tar oss med rundt til forskjellige forskere i Norge, samt USA og England for å finne ut om det er genetisk at gutter og jenter velger ulike yrker. 

Han reiser rundt med en gigantisk mikrofon og smilet er aldri langt unna, men dette er likevel ikke et humorprogram. Her får Harald vist samfunnsviteren (hovedfag i sosiologi) i seg og jeg synes han er flink. Dette er lovende. 

Mandager på NRK 1 kl. 2230 altså. 

Bolle i ovnen

 (Her skulle det være et bilde av en dame kledd ut som en ovn med en "bolle" inni. Ved siden av henne står "The Bun Maker". Men så er det blitt noe tull og jeg hadde vel heller ikke lov til å bruke bildet, så da får denne teksten funke i stedet for)

Dette er status i det Snåtaske hjem om dagen. 

Lillemann 2 år

Lørdag 13.februar feiret vi Lillemann med brask og bram. Det var pølse og brus, kake og sang og alle var der: Momo, fafa, tante, beste (farmor har ikke kommet inn i vokabularet ennå. Det er enten en del av fafa eller så er det også momo. Og tante er det to av og det er rart. Onkel klarer vi ikke å si ennå, men lille niese har et enkelt navn som Lillemann lett kan uttale).

Så var det smil og latter og lek med biste (=lastebil) og nye tegneblyanter og traktor som man kan rope på så beveger den seg (Hallo! Hallo!) og alle hjerter frydet seg. 

The Office I

I februar var det hele 5 bursdager i avdelingen min på jobben. 

En av dem var ekstra heldig og fikk sin egen spesielle kake. 

Den er laget av 1 stk lokk til bindersboks, 1 stk tørr ananaskake (gave fra noen i Taiwan) og ett stort stearinlys. 

Happy b-day!

Oppdatering på Lillemann

Lillemann har blitt 21 måneder, har fått de fleste tennene en slik liten munn trenger (mangler et par hjørnetenner fortsatt), vokser og gror (har ikke målt eller veid på lenge, men 87-ish og 12-ish kanskje?)

Han er aktiv og utålmodig. Så til de grader utålmodig. Hvis han ikke får det til på sekundet, så går han i fistel umiddelbart og hyler. Man skulle jo tro han slår seg hvert 5.minutt omtrent sånn som han hyler. Det er ganske slitsom. 

Ellers er det fryktelig morsomt med han om dagen. Han holder meg hardt, hardt rundt halsen og vil ikke slippe. Spør etter oss hele tiden. Og så prater han. Masse. "Øye", "nese", munn" viser han hele tiden. Brroom og sitte (sykkel) og vov-vov og oj! Oj er favorittordet, rett før "nei" og heldigvis "hei". Han er et sånt typisk barn som sier hei og ha det til alle. 

I går var vi i svømmebassenget for første gang siden babysvømmingen i april. Vi var usikre på om han kom til å like det (det regnet vi egentlig med for bading er stor stas) , men vi var mer usikre på dykkingen. Etter et par ganger med svelging av vann, tok han det kjempebra og lukket igjen svelget. Flinke gutten vår!