Etter 2,5 måneds lesing er jeg endelig ferdig med romanen Ingen er alene av Mattis Øybø. Ikke fordi det var en kjedelig eller dårlig bok- langt derifra, men fordi jeg har fått barn. Som jeg har skrevet tidligere så kombineres lesing for hyggens skyld og spebarn seg dårlig, men nå jobbes det hardt med at lillegutt skal legge seg til "barnetid" og ikke "voksentid" - som har betydd svarte natta til tider. Men dette er digresjoner - eller er det det? Det er jo dette jeg er opptatt av for tida. Så opptatt faktisk at jeg ikke er i stand til å skrive noen (god) bokanmeldelse av boka som skyldes mangel på kontinuitet (les: ro) og jada; AMMETÅKA...I stedet, her er bokanmeldelsen til Bookhouse Girls.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar