onsdag 9. april 2008

Bok: Ingen er alene

Etter 2,5 måneds lesing er jeg endelig ferdig med romanen Ingen er alene av Mattis Øybø. Ikke fordi det var en kjedelig eller dårlig bok- langt derifra, men fordi jeg har fått barn. Som jeg har skrevet tidligere så kombineres lesing for hyggens skyld og spebarn seg dårlig, men nå jobbes det hardt med at lillegutt skal legge seg til "barnetid" og ikke "voksentid" - som har betydd svarte natta til tider. Men dette er digresjoner - eller er det det? Det er jo dette jeg er opptatt av for tida. Så opptatt faktisk at jeg ikke er i stand til å skrive noen (god) bokanmeldelse av boka som skyldes mangel på kontinuitet (les: ro) og jada; AMMETÅKA...

I stedet, her er bokanmeldelsen til Bookhouse Girls.

Arv og gener og sånt

Går utålmodighet i arv? Og hva med sult? Går det også i arv?

Jeg lurer fordi min sønn er så utålmodig når han dier. Han blir krakilsk hvis han må slite for å få ut melka. Jeg blir også sint hvis ting tar tid nemlig. Det er derfor jeg lurer.

Og så er det dette med sult. Min sønn må ha mat med én gang. Det må jeg også. Den eneste forskjellen er at min sønn skriker - vi snakker babyskrik her - mens jeg kjefter - og her snakker vi skikkelige gloser hvis den rette - og uheldige - er i nærheten.

Jeg har derfor komponert en liten strofe til lillegutt, melodi: Lisa gikk til skolen:

Skybert, Skybert lille
Mamma elsker deg
Er du utålmodig
ligner du på meg!

søndag 6. april 2008

Stemmer!

Hva gjør man når folk man kjenner har fraser de gjentar på autopilot? Sånn som "akkurat", "lissom", "ikkesant" og som min far og min bror; "stemmer". Alt "stemmer". Her er et eksempel på en typisk samtale mellom meg og min far:

Snåta: Nå har lillegutt begynt og smile og er så søt!
Pappa: Stemmer!
Snåta: Og så har han vært på minisats sammen med mamma!
Pappa: Stemmer!
osv. osv.

Det er min kjære som har gjort meg oppmerksom på dette og nå "stemmer" alt her hjemme også! Pinlig blir det dessuten når pappa og min kjære møtes for da begynner jo min kjære "å stemme" også!

torsdag 3. april 2008

Noen øyeblikk

Det er noen øyeblikk jeg skulle gjort alt for å gjenoppleve. Akkurat nå er det det øyeblikket jeg så min lille sønn for første gang som står øverst på lista. Han ble født kl. 03.30 og jeg var dødssliten, så jeg husker ikke annet enn at han hadde masse hår...

I stedet har det gått mange millioner øyeblikk siden da og hverken det da han ble født eller akkurat dette øyeblikket - her og nå - kommer noen gang tilbake, så oppfordringen er: Nyt øyeblikkene - hver dag, hver time, hvert sekund, for det kommer dessverre aldri tilbake....

mandag 31. mars 2008

Man skal høre mye

Man skal høre mye før ørene faller av! Jeg leser følgende på VG nett: Gravid mann i 22.uke!
Sexolog Benestad kommenterer og sier at dette kan skje i Norge også! Hjelpe meg, hva blir det neste??

Forklaring kreves: Det er nemlig snakk om en mann som er kjønnsoperert, altså; han ble født kvinne og han har opprettholdt muligheten for å bli gravid. Det står videre i artikkelen at han og kona (!) hadde problemer med å skaffe en sæddonor. Det jeg ikke skjønner er hvorfor kona hans som mest sannsynlig er født kvinne ikke velger å bli gravid i stedet for??


Oppdatering: Ved nærmere lesning i en annen artikkel om den gravide Thomas viser det seg at hans kone ikke kan bli gravid. Selv stoppet Thomas å ta sine testosteronmedisiner slik at han fikk tilbake menstruasjonen etter 8 år og ble gravid ved kunstig befruktning. Noget spesielt synes jeg likevel at det er! Hva med adopsjon..?

(Bildet er tatt fra VG nett)

Jula varer godt over påske

Vi i vår familie er et levende bevis på at jula varer til påske og vel så det. I dag har vi kvittet oss med juletreet!

Det er jo et enormt logistikkproblem for folk uten bil å kvitte seg med juletreet. Ikke er det plass i søpledunken, ikke kan vi pælme det i naboens hage (fordi naboen ikke HAR hage...), ikke kan vi kaste det i komposten (det tar visst en evighet før gran blir til jord...) og ikke får vi lov til å putte det i kontainerne som borettslaget disponerer én gang i måneden, men nå deiser det oppi der likevel- godt forkledd i svart søplesekk.

Puh!

Om vi skal ha juletre i år også? Selvsagt, hvis du spør Snåta. Aldri!! hvis du spør min kjære.

søndag 30. mars 2008

Snåtas søndag

Snåta har begynt å trene igjen etter fødselen og det føles deilig! På torsdag hadde jeg med lillegutt på minisats- man skal tidlig krøkes - og det gikk strålende. Han sjarmerte minisatstanten i senk kan skjønne.

I dag var det også duket for trening, men i dag var lillegutt på trilletur med pappa i stedet for. Dermed kunne mamma ta seg god tid og svippe innom Kaffebrenneriet å kjøpe latte og scones. Nam-nam!

Resten av søndagen har gått med til plikter eller hygge som noen også kaller det: amming, vaske tøy, vaske gulv og endte med hyggelig besøk av lillegutts tante og onkel.

Håper dere også har hatt en fin søndag til tross for dårlig vær - iallfall her i Tigerstaden.

fredag 28. mars 2008

Babykulturtips

Jeg fortsetter i samme stimen. Nå er det snakk om å ta med seg babyen ut og være sosial - nesten som et kinderegg; flere ønsker i ett!

Deichmanske bibliotek har Bok og Baby på Grünerløkka filial og førstkommende tirsdag 1.april kommer forfatteren Merethe Lindstrøm. Hun er nominert til Nordisk litteraturpris for novellesamlinga Gjestene. Gildet starter kl. 12.

torsdag 27. mars 2008

Bøker og barn

Bøker og barn er en kjempefin kombinasjon. Mummitrollet og barn. Folk og røvere i Kardemommeby og barn og slikt. Men ikke Mattis Øybø og barn. Selvsagt kan jeg lese høyt for min lille sønn - han skjønner ikke forskjell på voksenbok og barnebok likevel. Men muligheten for å krype opp i sofaen - eller løpe ut i sola til nærmeste benk og bare bli der til enten boka er ferdiglest eller jeg er trett i øynene er ganske ikke-eksisterende med småbarn.

Derfor gleder jeg meg til min sønn er så stor at jeg kan ha høytlesning fra Mattis Øybøs Ingen er alene, for det ser ikke ut som jeg får lest så mye av den nå...

lørdag 15. mars 2008

Urettferdig..?

Jeg og min lille sønn er hjemme alene. Pappa har dratt på fest - uten oss! Mamma synes det er dårlig gjort, for er det noen som hadde fortjent en fest, så hadde det vært henne! Men mamma har pupper med melk i og det har ikke pappa, så da må mamma straffes... Tenk om biologien hadde styrt det slik at det var pappaen som hadde melk og mammaen var fri til å gå på fest? Det hadde i grunn vært ganske rettferdig etter at mamma har gått og bært på barnet i 9 måneder. Men det er nok en mening med dette også. Og mamma sparer penger - og leveren får hvile!

Lenge leve Den store klassefesten og Dan Børge! God lørdagskveld!