Nobels Fredssenter

For ett par uker siden var jeg innom Nobels Fredssenter for første gang. Senteret holder til i den gamle Østbanehallen og hadde da en utstilling om ytringsfrihet - om hvor langt man skal strekke seg for å godta ytringsfriheten. I følge nettsidene ser det ut som denne utstillingen nå ikke lenger går, men de har fortsatt temporære utstillinger som virker både lærerike og spennende i tillegg til den faste utstillingen om nobelsprisvinnerne. Rommet som prisvinnerne er utstilt i kalles Nobels hage og er utrolig flott; vakker musikk og stemningsfull lyssetting. Det eneste jeg synes var litt dumt var at prisvinnerne ikke var kronologisk satt opp og jeg fant heller ikke ut hvilket system de var utstilt i, så det virket veldig vilkårlig.

Jeg ser nå at de har en utstilling som heter "Feber" der den nederlandske fotografen Anton Corbijn portretterer Al Gore.

Her kan du fint gå i timevis - så beregn god tid! Blir du sulten, ta deg en matbit på Pascal Café de la Paix (fredskafeen). NAM!

Filmer

Snåta har vært litt på kino i det siste. Man vet jo ikke når neste gang blir? Dessuten har hun hørt at Babybio liksom ikke tilbyr den samme opplevelsen..

Filmer jeg har sett i det siste er "Den andre siden" av den tysk-tyrkiske regissøren Fatih Akin (har bl.a regissert Mot veggen som gikk på kino for et par år siden) og "4 måneder, 3 uker og 2 dager" av den rumenske regissøren Cristian Mungiu. For å starte med den siste først, så handler denne filmen om én dag i livet til Gabita og Otilia i en by i Romania i 1987. Man skjønner det er et eller annet som skal skje for Otilia drar rundt i byen for å fikse et ledig hotellrom til dem og møter en mann som Gabita tidligere har snakket med på telefon og avtalt og møtes på dette hotellrommet. Etter hvert kommer det frem at Gabita er gravid og skal få mannen til å utføre abort på henne. Filmens tittel henleder til hvor langt hun faktisk har kommet i svangerskapet, og dette regnes som mord og vil medføre straff for både Gabita og mannen. Filmen vant Gullpalmen i Cannes som første rumenske film noen gang.

Den andre siden er en helt annen film, men også denne med et alvorlig tema; døden. Vi får presentert to fortellinger etter hverandre som henger sammen og der tilfeldigheter råder. Hvorfor dør disse personene? Og hvorfor møtes aldri de som burde ha møtt hverandre før det er for sent? Fortellingen og fortelelrmåten til akin fascinerer meg like mye i denne filmen som den gjorde i Mot veggen.

Neste film blir førpremiere på "Mannen som elsket Yngve" på Gimlefest nå på lørdag. Omtale følger.

Permisjon

Snåta har gått ut i svangerskapspermisjon! Det er en ganske absurd tanke egentlig: Snåta skal bli mamma og det kun om kort tid!

Men hun nyter dagene med hjemmelaget kaffe latte (nei, den er ikke like god som kafé-latten, men det er atskillig billigere i lengden..), tulleradio og seriøsradio om hverandre - podcaster er fortsatt strålende!, mye surfing på både fjesboka og barnimagen.com...

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg har blitt så "hekta" på dette teite nettstedet egentlig. Der diskuterer de alt fra teite samboere, slimpropper -høres ekkelt ut, ikke sant? - og hvilken barnevogn man skal kjøpe. Det virker som det fnnes en haug med handlingslammede gravide rundt omkring der ute - og disse skal bli mødre til fremtidens barn???

Akk! Men jeg har et selvstendig valg og det er å skru av PC'en og velge å gå ut i regn og vind i stedet - og det har jeg faktisk tenkt til!

Bok: En halv gul sol

Tittelen på denne boka, En halv gul sola av Chimamanda Adichie viser til symbolet på det biafranske flagget og vi kommer rett inn i kjernen av boka. Vi følger tvillingsøstrene Kainene og Olanna og deres respektive familier i Nigeria på 60-tallet under en av de verste krigene i Afrikas historie, frigjøringen av Biafra som egen stat.
Det jeg selv husker jeg har lært om dette er disse "Biafra-magene" som i boka omtales som kwashikor, altså underernæring.

Det er en flott stemning i boka, men jeg ble litt forvirret i starten siden delene i boka veksler mellom begynnelsen av 60-tallet og slutten av 60-tallet og leser man ikke dette tror man fort at man har sovet i timen, men dette ivaretar spenningen i hendelsesforløpet og er et fiffig triks Adichie bruker. Boka ble litt lang og jeg fikk ikke skikkelig kontinuitet i den - kanskje fordi jeg brukte nesten 2 måneder på den..? - men den er absolutt leseverdig.

Originale åpningstider

NRK melder i dag om en møbelbutikk i Sverige med originale åpningstider:

- Vi öppnar några dager kl. 08.00 eller kl.09.00. Några dagar öppnar vi redan kl. 07.00. Men andra dager först kl.12.00.
- Vi stänger omkring kl. 17.00 eller kl. 18.00. Men någon gång först kl. 23.00 eller kl. 24.00. Några dager är vi absolut inte här. Och andra dagar är vi här hele tiden, forutom när vi är på ett helt annat ställe.
- Det säkreste är mellom kl. 12.00 och kl. 18.00 på torsdag och fredag

(Hele saken kan du lese på NRKs nettsider)

Tell trivselen

Jeg teller trivselen nå. Inne i magen. Sparker baby Skybert så har h*n det bra. Sparker h*n ikke kan det være tegn på mistrivsel på flere områder og det vil man jo ikke ha noe av. Så da kan jeg ikke annet enn å sette meg ned hver kveld å la Skybert minimum sparke fra seg 1o ganger før jeg noterer tiden på et skjema.

Man kan bli litt tullete i hodet av å gå gravid. Man vil så gjerne at barnet skal ha det bra og ha de beste vekstvilkårene. Derfor holder man seg selvsagt langt unna både nikotin og alkohol disse månedene. Men man holder seg jo unna både spekemat og røkelaks og muggost og katter også. Alt for å unngå skumle bakterier som listeria og slikt. Det er lett at dette kan gå en til hodet. Hos meg har det gått meg passe til hodet. Jeg prøver å være fornuftig, men samtidig ikke sluke alt rått heller (he he.. Tok du dobbeltbetydningen eller..?)

Logo hentet fra www.telltrivselen.no

Julegrantenning både her og der

Vi har kommet til 1.søndag i advent og som seg hør og bør tennes julegrana både på Universitetsplassen og i mitt borettslag denne dagen.

Vi har forsøkt å glede oss til jul i dag ved å gå på julemarkedet på Rådhusplassen og ved å delta på julegrantenning her hjemme, men det blir liksom ikke noe fres over sakene når regnet siler ned og når veien hjem er 5 m tar man heller med seg gløggen og pepperkakene inn i det lune varme i stedet for å mingle med naboer man egentlig ikke kjenner. Men her inne i det lune varme kan jeg åpne vinduet og da hører jeg hornmusikk og slede; Mmmm! Det skal bli koselig med jul lell!

Anmeldelse: The Posies på Café Mono

I går var det klart for min første konsert med The Posies - eller Ken Stringfellow og Jon Auer mer konkret. De stilte opp med hver sin elektriske gitar og vekslet på å synge. Gutta sjarmerte og mellom låtene fleipet de uhøytidelig med Kim Larsen (de startet stadig vekk på This Is My Life), Robbie Williams (som de dediserte Hate Song til) og Turboneger blant andre. Siste låt før ekstranummer var en meget intim versjon av Frosting on the Beater der gutta stilte seg helt foran på scenen og sang uten mikrofon. Vakkert!

Etter endt konsert sjekket vi hva gutta hadde å selge og Ken pekte på magen min og sa: "When?". Jeg fortalte rundt 15.februar og han svarte med: "Nice!!"

Dikt i gave

I helga fikk jeg et kjempefint dikt i gave. Det er skrevet av Helge Torvund og heter Vaken i vatn og passer selvsagt helt ideelt inn i vår livssituasjon akkurat nå:

Ho søv
men
den
vesle
i magen
hennar
er
vaken
under
handa hans
Snart
vil hans
sovepust
bølgja inn
ved sida
av hennar
og ei stund
vil den ufødde
vaka aleine
medan regnet fell
der ute
bakom ryggtavla hans

Resirkulering i Oslo

Hvorfor er det så vanskelig å få til resirkulering av organisisk avfall og plast blant husholdninger og bedrifter i Oslo?

Jeg har vært i Stavanger i helga - en by på i underkant av 120.000 innbyggere -og de klarer dette, men altså ikke Oslo. Jeg skjønner jo at det er en større logistikkutfordring her i Oslo med over en halv million innbyggere, men umulig kan det vel ikke være??

Jeg har ikke tall eller statistikk på hvor mye søppel Oslos befolkning kaster i løpet av ett år, men noe sier meg at dette er ENORMT! Så kjære, kjære Fabian, Erling og alle dere andre Oslo-politikere (Ja, iallfall dere med en reell miljøpoltikk); våkn opp og gjør noe! Jeg vil ikke at Skybert og andre barn skal vokse opp som miljøsvin og ubevisste forbrukere. Jeg vil vise barna mine gode verdier, men hvis dere ikke lar meg resirkulere søpla mi makismalt får jeg jo ikke vist dem det!

Men turen til glass- og papircontaineren kan og skal ingen ta i fra meg!