mandag 6. oktober 2008

Livet med en Marsboer

Jeg bor sammen med en marsboer. Det er egentlig veldig interessant. Alt blir gjort stikk motsatt enn her jeg befinner meg på Venus. Oppvasken taes i motsatt rekkefølge eller i tilfeldig rekkefølge - alt ettersom. Det betyr at kjeler ikke nødvendigvis vaskes til slutt men kanskje til og med først. Sengetøyet blir tatt på motsatt vei - jeg mener ikke på vranga men at kortsida kommer på langsida og omvendt. Pålegget og andre matvarer settes helt tilfeldig inn i kjøleskapet - hvis de i det hele tatt settes inn. Jeg har nemlig hørt at det ikke finnes kjøleskap på Mars. Pålegget skal ikke stå i døra i kjøleskapet. Min marsboer har da i det minste funnet ut hvordan både kjøleskap, komfyr og særlig mikrobølgeovner åpnes. Sistnevnte har virkelig falt i smak men marsboeren har ennå ikke skjønt at den trengs å vaskes, se punktet under.

Den største utfordringen må kanskje være vasking. På Mars har de jo ikke hus og da heller ikke vinduer, kjøkkensokler, kjøkkenskaper, kjøleskap (som nevnt), vindusposter, lister osv. Så hvordan i all verden skal du da få en marsboer til å vaske noe han aldri har sett??
Og hvordan forklare en marsboer hvordan en støvsuger fungerer? At det er lurt å bruke begge hender og bøye seg ned hvis man f.eks. skal støvsuge under sofaen? Og at sofaen også trenger en støvsug i ny og ne?

Bleier var noe som marsboeren ikke skjønte noe særlig av i starten. Det var jo bilder både fremme og bak, så det kunne ikke brukes som rettesnor. Dermed tissa lillegutt seg ut flere ganger for Marsboeren tok den på feil vei.

Marsboeren snakker også i et annet tidsperspektiv enn her på Venus. Når jeg sier: "Skal vi rydde litt nå?, svares det: "Ja" og så går det ofte timer! Ja, til og med dager kan det gå.

Det er fryktelig eksotisk og spennende å bo sammen med en marsboer. Det kan virkelig anbefales. Men du får ikke Min. Du får finne deg en annen marsboer. Jeg tror det fins flere av dem.

Oppdatering: Jeg har funnet svaret. Han har rett og slett hørt for mye på Life On Mars med David Bowie.

4 kommentarer:

Anonym sa...

Foe en utbrukt klisj ;-)

Snåta sa...

Mulig det, men fortsatt aktuell så lenge det fins menn og kvinner - og de velger å leve sammen;-)

Elsker deg, mannen min!

Anaruh sa...

Jeg har lurt på min egen mann i årevis. Så det er Marsboer han er, altså! Nå falt jo en del brikker på plass....

pepperkverna sa...

Kjenner meg igjen her. Godt st de ikke er små og grønne og! Hege