... så får vel jeg begynne igjen jeg da?
Det har vært en ekstrem lang bloggtørke her. Nesten 5 måneder faktisk. Sist jeg skrev var da Lillebror ble født.
Hva har skjedd siden sist? Jo, lillebror har jo blitt stor gutt! Snart 5 måneder, den 18.januar. Han har akkurat begynt å rulle fra rygg til mage, så det er hovedsysselen akkurat nå. Så har han begynt å spise grøt. Han liker allerede nå å spise selv, flinke gutten. Han tar skjeen, smatter, stikker den langt inn i munnen, brekker seg og lager grimaser, putter fingrene og smekken inn i munnen, så det er gris over hele han og stolen. Jeg trodde jeg kunne mate småttinger jeg, men denne fyren vil ikke at jeg skal holde hendene hans eller at jeg tar fra han skjeen. Så det eneste fornuftige er å smile og rose og stålsette seg med våtservietter.
Livet er hektisk med to små barn i huset og det er vel først og fremt det som gjør at bloggingen har måttet lide.
Jeg har tatt opp igjen strikking også i høst. Til nå har jeg strikket babyteppe, skjerf til storebror, et halvt skjerf til meg selv, et halvt skjerf til en venninne og ribbebukse til storebror. Jeg er veldig stolt av sistnevnte, for dette krevde både øking og felling av masker, strikking med 5 pinner, hullrad og montering, men jeg fikk det til, og er stolt som en.. ja, en hønemor kanskje? Bilder følger, håper jeg.
Lesing har jeg ikke gjort i høst og jeg savner det. Det har blitt usedvanlig mye tv-titting og filmer og tv-serier. Mad Men og The Wire og mange filmer. Men i 2011 roer jeg ned strikkingen litt og gjenopptar lesingen.
Storebror har det bra. Han har virkelig fått dreisen på setningene nå og snakker nå nesten like godt som mamma og pappa. Nesten. Men mye av pratingen hans går på autorefleks og fraser: "Går det bra med dere?", "Sees i morgen!" osv. Dessuten er dette med jeg, meg og deg veldig vanskelig å forstå og r og g er fortsatt vanskelig å si. Han teller, eller ramser opp tallene sine, lærer bokstaver og leker rollespill. Nå om dagen er han Kaptein Sabeltann. Ellers er Postmann Pat stas og Postmann Pat-bilen og Postmann Pat - kopien i stoff fra julekalenderen ble julas lekeslagere.
Snåtamannen har endelig fått ny jobb etter et år på en av de verste arbeidsplassene man kan være. Say no more. Vi var på julebordtur til Berlin en helg i desember med den nye jobben og koste oss fælt!
Jula kom og gikk og ble noe spesiell i år. Den ble preget av omgangssyke hos de fleste familiemedlemmer på Snåtamannens side, samt Snåtamannen og Snåta selv, derav også avlyste juleselskaper, juletrebelysning som ikke virket og som ikke ble erstattet før 6. juledag, og endelig har jeg fortalt min stemor hvor skapet skal stå!! Men vi hadde en veldig hyggelig avslutning på året i form av kalkunmiddag med gode venner og vofsen deres. Vi hadde telys og stjerneskudd på verandaen og levende lys innendørs. Jeg vet ikke om et bedre sted å være enn min egen stue akkuart nå.
Nå skal den nye TV'en (ja, vi har endelig kjøpt flatskjerm!), ny taklampe over spisebordet og nye kjøkkenstoler plasseres. Så blir det enda hyggeligere hjemme.
I siste nummer av Foreldre & Barn står det at barn har blitt den nye Chanel-veska. At barn har blitt statussymbol og at man benytter seg av Facebook for å uttrykke sin hverdagslykke. Hva?????
