Oppdatering på Lillemann

Lillemann har blitt 21 måneder, har fått de fleste tennene en slik liten munn trenger (mangler et par hjørnetenner fortsatt), vokser og gror (har ikke målt eller veid på lenge, men 87-ish og 12-ish kanskje?)

Han er aktiv og utålmodig. Så til de grader utålmodig. Hvis han ikke får det til på sekundet, så går han i fistel umiddelbart og hyler. Man skulle jo tro han slår seg hvert 5.minutt omtrent sånn som han hyler. Det er ganske slitsom. 

Ellers er det fryktelig morsomt med han om dagen. Han holder meg hardt, hardt rundt halsen og vil ikke slippe. Spør etter oss hele tiden. Og så prater han. Masse. "Øye", "nese", munn" viser han hele tiden. Brroom og sitte (sykkel) og vov-vov og oj! Oj er favorittordet, rett før "nei" og heldigvis "hei". Han er et sånt typisk barn som sier hei og ha det til alle. 

I går var vi i svømmebassenget for første gang siden babysvømmingen i april. Vi var usikre på om han kom til å like det (det regnet vi egentlig med for bading er stor stas) , men vi var mer usikre på dykkingen. Etter et par ganger med svelging av vann, tok han det kjempebra og lukket igjen svelget. Flinke gutten vår!

Kino: A Serious Man

Vi var på kino på lørdag. På Gimle. Der syns jeg det er stas å gå på kino. Det er god plass til beina, bord og ikke minst vinservering. 

Vi så den nyeste filmen til Coen-brødrene. Min kjære hadde talt og han gjordet et godt valg. Det var en interessant film og deprimerende. Vi møter en jødisk familefar som sliter på alle plan; med kona, med jobben, med helsa. Budskapet er noe slikt som at det nytter ikke uansett hvor mye du prøver og være ordentlig ("serious" i tittelen betyr her ordentlig). Det går til helvete uansett. 

Til tross for dette begredelige budskapt er det bra skuespill (helt ukjente for meg - ett par fra Lov og rett i LA - han raringen vet dere?), fiffige replikker og humor. De lever med sine jødiske tradsjoner, ritualer separat fra resten av samfunnet. Den eneste ikke-jøden vi møter er den lyshårete naboen som han krangler om tomtegrensa med (han ser dessuten veldig arisk ut. Ikke uten grunn tror jeg). Det er mange lag i denne filmen, til og med et gjenferd. 

Er jeg verdiløs?

Drømmer er rare. Og ganske skumle. Skikkelig skremmende kan de også være. 

Nattens drøm var i kategorien rar / snodig. Jeg drømte at jeg ble innkalt til et "vurderingsmøte" på jobben av en av lederne - ikke min egen. Det var tydligvis snakk om nedskjæringer og innstramminger - veldig i tiden. Da det kom til min skjebne var det noen som sa:  "Kan ikke sjefen ta seg av støvsugingen selv?" 

Hm, når ble jeg vaskehjelp...? Eller betyr dette at jeg ser på min egen innsats som verdiløs..?

(Bilder er stjålet av bluenred.wordpress.com)

Praktisk

Her om dagen satt jeg på bussen. Det gjør jeg rett som det er, så ikke noe spesielt med det. Men denne dagen så jeg en fryktelig fiffig måte å ringe handsfree på. 

Det er rett og slett bare å feste telefonen - fordrer foldetelefon - i hijaben og så ha hendene fri til f.eks tvinne tomler eller noe annet nyttig. 

Herlig smart. 

Bok: Jeg vil synge deg stille sanger

Denne boka av Linda Olsson har jeg hørt mye bra om. Jeg har nettopp slukt den på to dager og sitter igjen med en trist følelse. Boka handler om Veronica på 31 som kommer til ei lita bygd for å skrive på sin neste roman. Hun flytter inn i nabohuset til Astrid på noen og åtti. De to kvinnene kommer raskt i snakk til tross for at alle snakker stygt om Astrid i bygda og kaller henne "heksa", men ovenfor Veronica åpner hun seg og de to kvinnene knytter et nært vennskap. Vi får Astrids livshistorie som bare er trist egentlig, og tanken slo meg hvor mange gamle mennesker der ute er det som har levd et slikt liv? Veronica forteller også Astrid sin historie som også bærer preg av mye sorg. Det er rett og slett veldig mye sorg i denne boka, men også en del håp. Anbefales virkelig!

Jeg tror jeg ser lyset i tunnellen nå

Jeg har vært til legen i dag for å få avkreftet at jeg ikke hadde svineinfluensa. Takk og lov! Snille legen ga meg i stedet resept på antibiotika, så nå må jeg bli frisk vel?? 

Etter å ha hanglet i over 1 måned, kjenner jeg at jeg er møkklei. Det er bare fornavnet. Jeg vil ha livet mitt tilbake! Jeg vil trene. Gå turer i den fine, kalde høstlufta. Se på de fine fargene ute. Være sosial. Leke med lillemann. Ha overskudd helt enkelt. 

På lørdag er det konsert med Harrys Gym og I Was a King og jeg har ikke tenkt å la meg knekke som jeg måtte med Massive Attack-konserten her forleden. 

Ikke mye party her i gården..

Partystemningen fra forrige mandag er definitivt over. I stedet er den ersattet med sykdom og atter sykdom. Lillemann hadde feber i helgen og nå er det mamma som får det. Dette er vel den tredje forkjølelsen som herjer denne kroppen på fire uker og jeg må mildt sagt si at det er nok nå. 

DET ER NOK NÅ. 

Men man må da prøve å se positivt på ting, eller hur? Som at jeg kan ligge å dra meg på sofaen så lenge jeg vil, at jeg kan dusje i glovarmt vann og kjenne kulda gi seg, at jeg kan drikke grønn te med honning og at jeg kan lese så mye jeg vil. Det siste er sårt savnet. 

Endelig har jeg blitt ferdig med Toni Morrisons Elskede. Jeg må bare legge meg flat: Dette fikset jeg ikke. Eller rettere sagt, skjønte jeg så mye egentlig? Mens jeg har hatt denne på nattbordet og alle andre steder i håp om at jeg skal få lese litt (Det må jo også sies at dette ikke akkurat er boka du leser i 5 minutter her og der. Det er den for tung til. Synes iallfall jeg), så har jeg hørt på Den rettferdige av Helene Uri på lydbok. Fyren som leser er behagelig å høre på og historien er sterk. Men jeg irriterer meg over det jålete borgerlige språket hennes og alle detaljene. Vet ikke om det blir noen flere Uri-bøker med det første nå. Likte Honningtunger best. 

Nevnte jeg forresten at vi måtte selge billettene til Massive Attack-konserten i går også?

Det er nok nå. 

Vi trenger litt party på en mandag også

Her er min partyliste for i dag: 

Madonna: Celebration

Michael Jackson: Rock With You

Something Sally: Feel It (ingen link, men hør på P3)

Og dagens nye bekjentskap: 

Mini Viva: Left My Heart in Tokyo: 

En real konserthøst

En bloggpost til min kjære

I høst skal jeg virkelig gasse meg i konserter. Først ut er Massive Attack 24.oktober. Første gang jeg hørte Massive Attack visste jeg ikke en gang at det var MA. Sånn er det jo med de fleste, men så spør de kanskje noen om hvem det er, for det hørtes kult ut osv. og så får de vite det og blir litt klokere - iallfall musikkmessig. Jeg gjorde aldri det. Ett helt år hørte jeg jevnlig på MA det året jeg var au pair i Frankrike. Min nederlandske venninne elsket MA! Protection og Blue Lines ble spilt en million ganger. Og jeg hørte på, men spurte aldri. Så dro jeg hjem igjen til Norge. Årene gikk og så kom Mezzanine ut. Da skjønte jeg virkelig hvem Massive Attack og siden har jeg selvsagt kjøpt Protection, Blue Lines og skiva som kom etter Mezzanine 100th widow. Deilig er det. Jeg gleder meg voldsomt! 

Neste er to for prisen av én: Harrys Gym og I Was A King. Dette er ny norsk rockepop. Dette er Anne Lise Frøkedals band. De spiller på Rockefeller lørdag 24.okt. Det må bli party!

I november blir det Dead Weather. Dette er Jack Whites tredje band. Det ble til ved at han selv hadde bronkitt eller noe annet muffens med stemmen, så han satte seg til ved trommene og fikk Alison Mossheart til å synge. Dette er et helt nytt bekjentskap for meg, men White Stripes og The Raconteurs er jo ikke det. Jack White er et geni- helt enkelt.

Og så sist, men overhodet ikke minst: Mew 21.nov. ÅH! Jeg har ikke ord for hva musikken til Mew gjør med meg. Den gjør meg så vannvittig rørt, glad, gira, kåt & glad! 

Og her; smakebiter:

Dead Weather:

Snåtas synspunkter rundt valget

Jeg var usikker på hvilket parti jeg skulle stemme på i år. Skulle jeg fortsette å stemme SV slik jeg gjorde ved forrige Stortingsvalg og forøvrig også i kommunevalget for 2 år siden eller skulle jeg velge Ap. Det ble Ap mest av to grunner; styrke rødgrønt alternativ slik at vi iallfall får noe bra politikk de neste fire årene og fordi jeg synes SV ikke har fått visst seg i regjering den siste stortingsperioder, de er for få mandater og må kompromisse for mye med de andre to partiene. Da synes jeg det er bedre med renere Ap-politikk slik at vi trygger velferdsstaten, barnehageplasser og skole / utdanning. 

Selv om jeg en dog ligger nærmere SV i verdigrunnlag på miljø- og innvandringspolitikk. Nå blir det likevel spennende å se hvordan det går med de tre partiene når de skal danne ny regjering og hvem som får de forskjellige postene. Men vær så snill, Jens: La Jonas fortsette der han slapp! Han gjør en strålende jobb. 

Tullebarnehagehagen er et avsluttet kapittel

Lillemann hadde sin siste dag i tullebarnehagen i går. Og i dag ny barnehage  med barn i. 

For det er jo først og fremt det som har vært problemet de siste 7 ukene. At alle de andre barna sluttet etter sommerferien og lot Lillemann bli igjen alene. Nevnte jeg forresten at assistenten også sluttet og pedagogisk leder? Og hva med at det ikke var noen i barnehagen etter påskeferie fordi de hadde glemt å ringe vikar?

Men all kudos til den nye assistenten. Dumt jeg ikke rakk å kjøpe blomster til henne. For det synes jeg faktisk hun hadde fortjent. Bare så synd at hun jobbet under slike håpløse forhold (lønn ennå ikke utbetalt for august). Hun hadde pyntet vogna med blomster, laget kort og kjøpt bok til Lillemann da vi kom for å hente ham i går. 

Nå er vi spente på den nye barnehagen. Alt bør ligge til rette for at han skal trives. Det er 8 andre barn i avdelingen og totalt 4 småbarnsavdelinger i barnehagen. Barnehagen ligger et steinkast unna hjemmefra og i grønne omgivelser. 

Vi satser til og med på at de klarer å få han til å spise med skje, drikke og spise HELT uten å grise, tre ringer i ulik størrelse etter hveran dre, bygge tårn av klosser av ulik størrelse og tegne.

Endelig!

Endelig som i at jeg endelig blogger igjen.

Endelig som i at endelig skinner sola.

Endelig som at Lillemann endelig har fått ordentlig barnehageplass.

Endelig!

Lillemann kan gå

Her burde det vært et bilde av Lillemann - som forøvrig fyller 17 måneder i morgen - som går som en full mann, men det får bli senere.

Tenk at Lillemann endelig har skjønt at det er på 2 de store går! Riktig så moro er det å se hvordan han holder armene opp i været for bedre å holde balansen, hvordan han sikter seg inn målet: kumlokk, småstein, vov-vov'er, pip-pip'er, biler (Farlig!, sier mamma) og går mange skritt. 

Ekstra stas var det å ringe bestefar på fredag å fortelle at Lillemann begynte å gå på hans bursdag.

Selvmedlidenhet

Snåta har det ikke så bra i dag. Hun har munnskold som svir, overskyet vær så langt øyet kan se, jobber på en søndag, ikke tilgang til sparekonto og feriepenger (dumme, dumme nettbank  og sikkerhetskort), altfor mye å gjøre hjemme av kjedelige ting som husarbeid, klesvask etc.

Men det er godt å tenke på at det fins munnskyllevann, det er bedre vær i vente (det må jo bli sol en dag?), at arbeidsoppgavene er unnagjort, at kjærsten kan låne meg penger, at kjærsten har gjort mye av husarbeidet mens jeg har vært på jobb og at jeg har noen å være glad i!

Min fabelaktige mamma

Etter konserten på torsdag som forøvrig var majestetisk eller noe deromkring, kom jeg hjem til følgende:

• Rene gulv i stue og kjøkken
• Lillemanns tripptrapp-stol ren og pen
• oppvasken tatt
• kjøkkenet vasket
• klærne vasket
• badet vasket
• skjortene strøket

Alt dette pga min fabelaktige mamma - som må være lagd av et annet materiale enn meg (som får unnagjort så mye på én kveld)

Neil Young i Frognerbadet

Neil Young spiller på Norwegian Wood i kveld med support fra Lars Lillo.

Trenger jeg si noe mer? 

Fant denne: Nyt!

Håper han har litt mer orden på munnspillene sine i kveld.

Jeg er i live

Oj oj oj, som jeg har forsaket bloggingen! Jeg har rett og slett gått igjennom en  større bloggedepresjon; jeg har totalt manglet motivasjon og inspirasjon...

Joa, det ER masse som bør inspirere meg i hverdagen; jobb, barn, mann... Men altså; jeg har ikke prioritert å blogge om det rett og slett, tiden har vært knapp, jeg har heller villet gjøre andre ting.

Derfor kommer det nå en mini-oppdatering på livet mitt fra Alexander Rybak vant Melodi Grand Prix 16.mai og vi feiret 30-årsdagen til L. (For en kveld forresten! Det var norske flagg og det var live blogging... trodde vi.. Helt til jeg skjønte at jeg hadde glemt å logge meg ut, så alt det morsomme mine venner hadde skrevet hadde blitt slettet og erstattet med dette...) 

17.mai: fyllesyk... spiste god deilig brunsj mens lillemann sov, så på barnetoget på teve, gikk i det lokale barnetoget, spiste god mat hos venner på kvelden. 

18.mai-31.mai:

• Familietreff hvor bl.a fikk vite at lillemann skal få et søskenbarn i november. Stas! 
• Lillemann har vært på 15 mndskontroll og fått sin siste vaksine på mange år. Nå veier han nesten 11 kg og er 83 ca lang. Vi snakket om å vende av med flaske på natta og nå, 3 uker etter sover han hele natta igjennom! Men han har ennå ikke begynt å gå...
• Jeg har vært og sett Jungelboken på Oslo Nye- og for et kult stykke! Det var humoristisk, moderne, hadde en drøss av popkulturelle referanser, f.eks var Uma Thurmans skikkelse i Kill Bill slangen. Fikk også en kul fekteepisode à la Kill Bill. Og apekattene var fra Oslo Vest og lignet på Skumpa-Petter ("Får jeg ikke k..., så river jeg huset!") og kommentarer som "So, you think you can dance?" til Mowgli som ja, spilles av Dansefeber-Adil. Og han gjør jo en sinnsykt kul opptreden! Sortien var også ganske kreativ; Mowgli blir overlatt til seg selv av dyrene for han skal tilbake til menneskene. Hva gjør han? Jo, han klatrer på stolryggene til publikum mens sceneteppet forvandles til et speil og han synger "Man in the mirror" hele veien opp til han forsvinner i en luke i veggen.

Juni: 

• Sett Hjemkomsten på Nationaltheatret. Interessant og godt spilt av Sverre A. Ousdal som den gamle slaktern og grinebiteren Max som har 3 sønner og en død kone som han både savner og hater.  Det er arroganse, dårlig kvinnesyn, egoisme, misunnelse og attrå- all in one!
• Sommerfest på jobb: Dansing på bordet, dj, fri drikke hele kvelden, kom hjem kl. 03, paparazzier som dokumenterte; say no more! J.... gøy!

Sånn, der var dere oppdaterte på mine siste 3 uker. Jeg kommer oftere innom fra nå. Nå er den verste jobben gjort.

Heia Norge!

THAT WAS THEN, BUT THEN IT´S TRUE!!!

Back to 1994...

Jobben min feiret 15 års bursdag i dag.  Det hele startet i 1994 av en liten gjeng smarte forskere som mente at det måtte være mulig å få en kjappere datamaskin or nettleser enn den de hadde og det måtte dessuten være mulig å lage en nettleser som kunne skrive ut...? Det har de klart. I dag er jobben min ledende med internett på mobiltelefoner og andre enheter. 

Dette ble behørig feiret med musikk fra tidlig 1990-tall og med en god gammeldags matpakke til lunsj. Fire og fire fikk utdelt en matvarepose med brød, ost, makrell i tomat, rekeost, majones og roastbeef. 

Festlig slutt på uka

Jeg snubla nesten over krompen med frue på jobben i dag. Se det! 

Jeg så etter the big boss og fikk øye på ham og var på vei til ham for å opplyse om noe i det jeg så han slettes ikke var alene. Han der var det noe kjent med, tenkte jeg da jeg så Haakon og gikk bort til kopimaskinen for å kopiere. Hva???!!! Var det krompen? Her?? På jobben?? Jeg skjønte ingenting. Plutselig kom de nærmere og nærmere meg og min venn kopimaskinen og der kom jammen meg Mette Marit med sitt "vinnende vesen" også.  Og vips var de borte! (Eller..?)

Morsomt, tenkte jeg og gikk tilbake på kontoret. På alle kontorene bortover hadde folk stimlet sammen og det var tisking og hvisking i krokene. Mon tro hva de snakket om..? 

Ny tur tilbake til kopimaskinen. Denne gangen for å skanne. Jeg har da varierte arbeidsoppgaver tross alt, og jammen meg var de ikke der igjen. Denne gangen kommenterte MM partybildene som er forstørret opp og henger i foajen over golfhullet vårt - ja, vi har eget golfhull på jobben. Har ikke du det kanskje?. Dro hun paralleller til sin egen utagerende festing, mon tro? Hvem vet - kanskje Mette Marit dukker opp på årets sommerfest. 

Nevnte jeg at vi har bordtennisbord og over 40 nasjonaliteter på jobb også?

I shall say this only once

Yoga gjøres uten sko og uten sokker. For å få bedre gripeevne i underlaget.

Så vær så snill; Ta av dere joggesko før dere skal på yoga og ta dem på igjen etter på. 

Sånn. Da var vi ferdige med den saken. 

(Bildet stjælt av http://graphics8.nytimes.com/)

Makan!

Lillemann har hatt lang påskeferie for barnehagen hadde stengt hele uke. Jeg unner dem fri altså for all del, men når påskeferien er over og hverdagen begynner igjen må vi levere i barnehage igjen og dra på jobben som vanlig.

Men i går da Lillemann og pappa kom til barnehagen var det ikke en sjel der. Barnehagen var åpen, så Lillemann og pappa gikk inn de. Etter hvert kom et annet barn også. De ringte assistenten som ikke svarte. De ringte en tidligere assistent som var i utlandet. Til slutt måtte mamma ringe eier av barnehagen og hun fortalte at det skulle vært en vikar der. 

Anyway. Lillemann og pappa måtte hive seg på banen og dra i en annen barnehage og pappa var ikke på jobb før langt over 10.. Dette føyer seg inn i rekker med kommunikasjonssvikt og misforståelser. Vi håper det ikke blir flere av denne typen.

Men Lillemann er en helt og fant seg umiddelbart seg til rette i ny barnehage med bare nye fjes. Og da mamma kom for å hente ham - altfor sent etter mas på buss og bane og you name it - så var han helt over seg av glede. 

Kudos til Lillemann! Anti-kudos til barnehagen.

Bokoppdatering

Det blir fryktelig lite lesning med småbarn i huset, samt full jobb, et hus osm skal ryddes og vaskes, en kropp som skal trenes og styrkes og sosial omgang som skal pleies.

I påsken er det krimtid selv for meg som ikke akkurat higer etter det. Jeg var ambisiøs og tok med meg 3 - ja, tre- krimbøker fra biblioteket, men akk, har bare lest halvveis i 1 - ja, én... Det er Karin Alvtegens siste "Skygge" og jeg har faktisk lest alle de andre (fire totalt) så det var et naturlig valg da jeg så boka var inne. Jeg liker hennes psykologiske vri og det at det ikke er noen etterforskning, men at hovedpersonene kommer opp i ting som kan være mord og som løser det selv. I "Skygge" er det en forfatterfamilie samt et hittebarn som voksen som vi følger. Hun skriver godt og lettlest, men jeg føler at jeg nesten har "løst" intrigen allerede halvveis ut i boka. Jeg håper bare at den endrer seg og gir meg noen overraskelser. 

Jeg har også lest "Bastarden fra Istanbul" av Elif Shafak. Den fikk meg til å få lyst til dra tilbake til Istanbul - til tross for at jeg egentlig ble litt skuffet over byen da vi var der for snart to år siden. Dette er en familieroman der folkemordet på mange armene i Tyrkia står sentralt. Vi følger en tyrkisk familie i Istanbul der kvinnene regjerer og alle mennene i familien dør tidlig. Så følger vi en armensk-amerikansk familie i San Fransisco / Arizona. Den er gripende og tragisk og vi får innblikk i en historisk periode jeg visste fint lite om. 

Og så har jeg lest min første bok av Haruki Murakami. Jeg ønsket meg "Kafka på stranden" da den ble gitt ut i 2006 og først nå har jeg fått lest den (til min kjæres irritasjon! "Jeg kunne jo ha kjøpt den for en brøkdel av prisen nå da!" osv...). Det var en fornøyelig og merkelig bok. Her er det to parallelle historier; 15-årige Kafka som rømmer hjemmefra der kun faren og han selv har bodd i mange år etter at moren tok med seg Kafkas søster og stakk av mange år tidligere. Kafka drar på en reise for å finne moren og søsteren og kanskje finner han dem...? Så er det den gamle tilbakestående mannen Nakata som kan snakke med katter og som får fisk til å dale ned fra himmelen. Helt absurd, men utrolig fascinerende likevel. Her kan dere lese et intervju med Murakami fra Aftenposten om boka. 

Ekeberg i regnvær

Vi avsluttet påskeferien med en liten tur på Kunstnerstien på Ekeberg - forøvrig blant fryktelig mye hundebæsj og søppel, så hallo, Oslo kommune! Kan dere ta en opprydning please? Min kjære kunne fortelle meg at Edvard Munch hadde stått og skuet utover byen akkurat der vi stod og måtte holde seg fast i rekkverket når han ble grepet av angstanfall. 

Etter å ha nytt utsikten slik som Munch, nøt vi utsikten enda litt mer men fra en myk sofa inne på Ekebergrestauranten hvor vi nøt sjokoladeskones og varm sjokolade - ja, vi er glade i sjokolade. 

Jeg glemte kamera, så her er et bilde av Ekebergrestauranten på sommerstid. Og vi kommer definitivt tilbake dit i sommer. Bildet s er forøvrig ut som et postkort fra Hellas ("stælt" fra NRK)

En fin og snåtete påske

Det har vært bypåske på oss i år. Første helga (Palmesøndag) var Lillemann og mamsen alene hjemme. Lørdag dro vi på Åpent barnerom på Litteraturhuset og det skal jeg si det slo an! Lillemann klatret opp og ned og opp og ned igjen på de store putene som utgjør en slags sofa i rommet. Der var det masse bøker og en del leker og for ikke å snakke om alle de andre barn. Spennende, syntes Lillemann. Ved siden av var det barnekafé der barna kunne spise og mamma kunne kjøpe seg kaffe. De hadde til og med risensgrynsgrøt der. Så både mamma og Lillemann vil gjerne tilbake dit. Åpent hver lørdag på Litteraturhuset kl. 11-16. for barn opptil 7 år.

På søndag var Lillemann hos farmor og farfar mens mamma vasket hus til påske og trente. Etterpå var det middag for alle sammen.

Ellers i påsken har vi slikket sol og is på Aker Brygge og inspisert Tjuvholmen, gått tur til Kobberhaughytta, lekt i Frognerborgen og i sandkassa og vært på besøk. En ordentlig fin Snåtepåske som min kjære ville sagt.

Se så flink Lillemann er!

Tirsdag før påske (ja, jeg vet jeg er litt treig med bloggingen om dagen... Unnskyld!) var det påskefest i barnehagen til Lillemann. De spiste kylling og malte egg og annen påskepynt.

Påskekyllingeggeskål, påskefigurer som Lillemann har malt, karse og gule påskefjær

Samme som over pluss påskeegget som Lillemann har malt. Mamma fant ikke noe bra sted for det, så hun plasserte det i Aloe Veraen...

Slik så det ut etter ett par dager da mamma ikke klarte å holde liv i karsen mer... Unnskyld, Lillemann. 

Fin påskepynt ikke sant?

Nå nærmer det seg...

Om en uke begynner jeg i ny jobb. Etter snart 6 år som "IT-fikser" går jeg nå over til å jobbe med juridiske kontrakter og avtaler og arkivrelaterte ting.

Jeg grugleder meg. Gruer meg til å si ha det til alle mine fine kollegaer, til å ikke lenger å ha publikumskontakt, til å ha så frie, kreative og utfordrende arbeidsoppgaver, til alle de søte lånerne våre.

Gleder meg til helt nye arbeidsoppgaver, til nye impulser, til å slippe unna masete (ekle) lånere, til å slippe å fikse pc'er og nettverk og printere og sånt, til å ikke jobbe lørdager, til å spise i kantine hver dag.

Likevel er jeg fast bestemt på å gi jernet med nytt friskt mot, for forandring fryder jo.

Dilemma

Jeg er ikke noe videre glad i barnehageforskriften / Oslo kommunes praksis for tildeling av barnehageplass. Lillemann har fått plass i barnehage fra 30.03 som holder til på området til Forsvarets overkommando men som skal flytte i brakker i juli mens ny barnehage bygges.

Vi synes det blir mye flytting på lillemann, samt at det blir et lite logistikkhelvete å få levert og hentet han hver morgen helt frem til juli. Sier vi nei til plassen mister vi muligheten til å få plass på alle andre barnehager vi har søkt unntatt førstevalget. Men det er selvsagt ikke gitt at vi får plass på førstevalget - som ligger et steinkast unna - for det avhenger av hvor mange andre barns om også har dette som førstevalg.

Han har jo plass, men vi er jo ikke superduperfornøyde med tilbudet. Det er et sjansespill å si nei, men heller ikke et alternativ å si ja. Hva gjør vi?

What a beautiful morning!

• Opp kl. 7 - min kjære tok lillemann i natt som våknet kl. 06.15
• Spise frokost, mate lillemann, kose og klemme på lillemann og så sende han i barnehagen
• Dra på trening
• Spise godt brød fra baker'n og drikke kaffe ute i sola på vei til jobb

Kulturtips for de minste

Hva med en liten pust i bakken på Litteraturhuset med minsten? Lørdager er det åpent barnerom mellom kl. 11 og 16 og hver hele time er det fortelle - og sangstund. Det er bildebøker og myke møbler.Det ser jo utrolig tiltalende ut.

Vi har til gode å prøve dette selv, men ganske snart skal vi ta oss en tur. Bibliotekarmammaen håper det blir flere.

(Bildet er stjålet av www.litteraturhuset.no)

Er Google synske...?

Vi har tenkt oss på teater i morgen - ja, hvis lillemann er i form da. Han har vært hjemme fra barnehagen i dag og vi har vært en tur til legen som sier han nok bare har en kraftig forkjølelse eller influensa.

Uansett. Jeg har trålet Deichmanske biblioteks arrangementskalender på kryss og tvers og tikket av for teaterstykket om larven Aldrimett som spiser seg gjennom epler og plommer og sjokoladekaker og mye mer og til slutt ender opp som en vakker puppe. Boka er en klassiker og Lillemann har selvsagt fått denne for lenge siden.

Da jeg gikk inn på Google i sted var dette det som møtte meg:

En tilfeldighet...? Neppe.

Film: Menn som hater kvinner

Det er sjelden jeg ser filmer på premieredager og det er ikke så veldig ofte jeg ser filmatiserte bøker. Denne gangen er jeg glad jeg gjorde det.

Jeg har lest ca 30 sider av denne massive boka av Stieg Larsson og ga opp. Det ble altfor mye prat om denne finanssvindelen som journalisten Blomkvist ble dømt for. I filmen får dette lite fokus og i stedet kommer hovedsaken (Hvor har det blitt av niesen til Henrik Vanger?) til sin rett, smatidig som vi blir kjent med den legendariske Lisbeth Salander (applaus til Noomi Rapace for glimrende spill). Vi skjønner det må komme mer fra den kanten.

Snart hiver jeg meg over bok 2 i serien, Jenta som lekte med ilden, for dette ga mersmark og jeg har ikke tid til å vente på film nr 2!

Løp og se!

Per pusling

Lillemann er syk. Har feber, dårlig matlyst, sutrer og har det ikke helt bra. Paracet har vært redningen og fått feber ned fra nesten 40 til 38 grader. I natt har han våknet hver time, så mamma er også litt trøtt.

I dag har han sovet 2-3 timer på fanget til mamma - og jammen sovnet ikke mamma også.

Så på tross av uopplagthet fra Lillemann nyter vi hver lille rolige kosestund, for de er det - heldigvis tatt alt i betrakning - få av.

(Bildet er stjålet fra http://www.barnasegenbokverden.no/)

Du er nr 35 i køen

"Vi har for tiden stor trafikk, vennligst vent"

Snåta ringer Fjellinjen for å fortelle at alle passeringene (to ganger daglig i hele februar og halve mars) ikke er blitt registrert. Skal jeg bare legge på og satse på at de ikke sender regning?

Hvorfor skal det være så vanskelig å være ærlig?

Sukk.

Oppdatering: Øh... Det er visst jeg som er litt korka her og ikke har skjønt systemet helt.

Så altså:

Grønt kryss= du har penger igjen på saldoen din

Hvitt kryss=det begynner å bli lite penger på saldoen din...

Ingen kryss = du har ikke penger på kontoren din..Så altså: Mellom grønt og hvitt, da må det fylles på litt brennkvikt!

Barnehagetilvenning

Det ser ut til å gå strålende med lillemann i barnehagen. Han gråter iallfall ikke når vi går fra han og enser oss knapt når vi henter han. Det er bra.

Dermed kan barnehagetilvenningspermisjonsdagen brukes til å passe telefonen (i tilfelle det skulle være noe med lillemann), høre på lydbok, rydde og vaske i huset og spise venninnebrakte sjokoladetrøfler fra Brussel.

Spiser dere kjøtt?

På søndag var hele den fine familien min på besøk til noen. Hunkjønnet av disse "noen" kan du ha billig for meg i grunn. Denne dagen hadde hun helt klart stått opp med feil bein for hun hadde tydeligvis bestemt seg for å kritisere oss mest mulig. Her er noen av kommentarene denne dagen:

"Dere spiser kjøtt? Eller spiser dere bare salat...?" - om maten de serverte og om maten VI serverte i lillemanns bursdag (pasta- og kyllingsalat og baconpai, ikke helt vegetar etter min mening)
Sluttkommentaren var noe sånt som: "Ja, vi måtte jo dra på gatekjøkken rett etter!"
----
"X har laget forskjellig kalender til hver enkelt med bursdagene på, men på den der ser en jo ingenting!"
- om julekalenderen som de hadde fått fra oss og fra datteren hennes som har en datter som er 3 uker eldre enn lillemann (en konstant sammenligning forøvrig). Og ja, det var vi som hadde laget "den der" som selvfølgelig ikke var bra nok.
Hun spurte også forøvrig om jeg ville se på den andre kalenderen eller om jeg ikke var så interessert?

Nei, den dama der er bare så uspiselig. Bare så synd at jeg er nødt til å forholde meg til henne..

Oppdatering: Min kjære har rettet på meg. Hun sa: "Må vi spise på gatekjøkken hver gang vi har vært hos dere?" Tja, jeg vet ikke om det gjorde det noe bedre egentlig...

Biluka fra helvete

Søndag 22.02: Tatt i automatisk fartskontroll (78 i 70-sona - er det så ille da..?) = 1600 kr
Onsdag 25.02: Kjører inn i en stolpe / port (må man på babysvømming, så må man for unna vei her kommer jeg!) = skrape i støtfangeren
Torsdag 26.02: Parkeringsbot grunnet manglende billett (Hæ?) = 500 kr

Totalt har jeg altså kjørt på meg 2100 kr i bøter på 4 dager og en skrape i lakken. Men på 16 år er det vel greit..? (Bare så synd å si at mellom lappen i 1992 og høsten 2008 kjørte jeg bil sånn ca 1-2 ganger i året)

Lillemann er blitt barnehagegutt

Lillemann begynte i barnehagen på mandag. Eller begynte og begynte.. Han var iallfall innom med mamma og pappa for å hilse på og legge igjen litt klær mm.

Vi har hatt mye rot i forbindelse med barnehagestarten. Mangel på kommunikasjon blant eier, pedagogisk leder og assistenter, så da vi kom på mandag visste de ikke at vi kom...
Tre dager senere virket ting tilsynelatende at det går mye greiere. Han enser ikke pappa når han kommer for å hente han og vil bare leke mer med de andre barna, og det er jo et godt tegn? I dag skal han sove sammen med de andre barna.

Fordelen med familiebarnehagen er at det er bare 4 barn og 2 assistenter. Ulempene er at de snakker ganske dårlig norsk..

Men vi er optimistiske.

Barnebursdag

Lillemann fylte 1 år 13.februar. Lillemann sov da de første gjestene ankom og gjennom dagen var han usedvanlig snill og grei (godt oppdratt). Han var fascinert av alle menneskene (bare familie, men mange likevel for en liten gutt), men gavene var det så så med. Da han ble plassert i tripp trapp-stolen sin for å blåse ut lyset på kaka, så han forundret på meg da jeg sa han måtte b-l-å-s-e! Jeg blåste han i ansiktet for å vise, og han var like forundret. "Han kommer sikkert bare til å legge hendene i kaka", sa jeg. "Det skal han jo også gjøre", sa mormor. Og det så han gjorde: Lillegutt klasket begge hendene ned i ostekaka! Heldigvis at det ikke var kaka til svigermor, tenkte jeg...

Oj oj oj!

Og med denne sier jeg god natt!

Sandra Kim! Jeg elsket henne! Og to år senere konfirmerte jeg meg i samme klær med samme press, en flott lysebrun drakt med ballongbukser og kort dobbeltspent jakke.

Bare en til

Nostalgi

Denne ble jeg påminnt da jeg hørte på nostalgikanal nr 1 P4 i morges:

Munchener Freiheit meinen Damen und Herren!

Hurra for deg som fyller ditt år!

Lillemann blir 1 år i dag. Tenk det! Ett helt år. Oj, så fint det har vært. Ett år fylt av pur glede og en ubeskrivelig lykkefølelse.

Det å ha blitt mamma har totalt forandret livet og satt ting i perspektiv. Nå er det Lillemann som går foran alt - nesten alt.

Så takk, kjære lille vennen for at det var nettopp DU som ble født 13.februar i fjor kl. 03.28. Mamma elsker deg. Du er det fineste i hele verden!

Gratulerer med dagen, lille venn.

Balsam for sjelen

I går spente jeg på meg skiene og tok min første skitur på to år. Snøfnuggene kilte meg i ansiktet, det var hvitt så langt øyet kunne se, det var terapi, det var balsam for sjelen helt enkelt.












(Bilde: friluftsetaten.oslo.kommune.no)

Bekymrende lesning

I Aftenposten i dag er det en artikkel om en eier av 31 familiebarnehager som tjener fete penger på å drive disse familiebarnehagene. Dispensasjon for pedagogisk leder er i følge regelverket lett å få og det meldes om til tider store språkproblemer blant barn og ansatte.

Lillemann begynner i en slik familiebarnehage 1.mars. I en liten sokkelleilighet med bulgarsk assistent og 3 barn til under 3 år. Først var vi veldig lettet over i det hele tatt å ha et tilbud, så besøkte vi barnehagen og mamma ble litt skeptisk, mens pappa synes det var helt ok. Så vi bestemte oss for å takke ja. Men så kom denne artikkelen i avisa i dag og nye bekymringene slo grobunn. Men det trenger jo ikke bli sånn, sier jeg til meg selv hele tida. Lillemann er en oppegående fyr som sier klart i fra og som har stor tillitt til nye mennesker og sannelig kan det være vanskelig for han å forstå mamma og pappa i blant også.

Puss, puss, så får du en suss

Å pusse tannebissene til lillemann er ikke det enkleste vi gjør som foreldre. Vi har forsøkt forskjellige triks. Vi forsøker jo å få han med på vår side, men snakk som at "hvis du ikke pusser tennene dine, så kommer Karius og Baktus" funker liksom ikke helt. Vi synger Trond Viggos tannpussesang og vi pusser tennene samtidig. Sistnevnte er i grunn det mest vellykkede. Han synes det er stor stas å pusse mammas tenner. (Egentlig tror jeg han vil låne tannbørsten) . Til slutt er tålmodigheten min slutt og det ender rett som det er at jeg må tvinge tannbørsten inn i munnen hans (veldig lite vellykket).

Hva gjør andre mon tro?

Det nye livet

Mamma har begynt å jobbe, pappa steller hjemme og lillemann er mer aktiv enn noen gang. Fra én dag til en annen så er alt så annerledes. Både mamma og pappa synes det er godt på hver sin måte, men de er slitnere enn før. Men lillemann er nok litt forvirret av forandringen. Han har begynt å våkne igjen på nettene og skriker som en stukken gris, for smukkinnsetting er ikke bra nok, og pappa får ikke til å roe. For det er pappa som skal ta nettene nå. Nå har mamma tatt nettene i snart ett år, så nå er det pappas tur. Er det likestilling, så er det likestilling.

Men mamma våkner jo av denne stukne grisen og ender opp med å stå opp og trøste likevel. Det resulterer jo i at mamma ikke er uthvilt og heller ikke pappa.

Men heldigvis kjører mamma til jobben nå og da slipper vi unna mye mas og stress.

Klagesang

Kjære brøytemannskap i Oslo, kjære dere som er ansvarlige for hvor bussbilletter kjøpes! Jeg har et eventyr å fortelle dere:

Det var en gang en mandag formiddag. Snøen lavet ned, lavet ned, lavet ned og slik hadde det gjort i to dager til ende. Brøytebilene hadde gått hele natta men hadde ikke klart å ta unna all snøen som stadig lavet ned. 

En mor med barnevogn kom gående denne mandags formiddagen. Hun var på vei til bussen og dro barnevogna etter seg etter brøytekant etter brøytekant etter det ene ubrøytede fortauet etter det andre - ja, selv ikke alle gangstiene var blitt brøytet fri for snø. Moren hadde ikke kontanter - noe som egentlig ikke spiller noen rolle for bussjåførene selger jo ikke kort lengre, ikke engang fleksikort - så hun måtte gå en ekstra omvei som vanligvis tar 5 min, men som denne morgenen tok 15 minutter for å få kjøpt fleksikort. Da hadde hun brukt 20 min lengre tid. Heldigvis at jeg ikke skal på jobb, tenkte moren, men bare på kaffebesøk helt på andre siden av byen. Jeg kunne jo ha tatt bilen, tenkte hun videre, men det er jo ikke videre miljøvennlig. Dessuten er hun ikke garvet sjåfør på slikt ruskeføre tross antiskrens og piggdekk. Vi tar bussen, tenkte hun. Omsider kom bussen og turen gikk fint den. Vi måtte bare dele barnevognområdet med to andre barnevogner og heldigvis skulle de av til sist. Vel av bussen gjentok det hele seg: brøytekant etter brøytekant etter det ene ubrøytede fortauet etter det andre dro hun barnevogna på to hjul- ja, selv ikke alle gangstiene var blitt brøytet fri for snø. 

Vel fremme fikk hun deilig nystekte vafler, varm te og varme, tørre sokker. Snipp snapp snute så var eventyret over.

Skatten min

For en gangs skyld skal jeg ikke snakke om vidunderbarnet, gullklumpen, finingen, gutten min, skatten min, men om den andre skatten min. Den som man betaler inn, ikke sant. 

Se, så mye den er verdt!

• Helseutgiftene til 3,6 norske pensjonister bosatt i Spania
• Bevaring av 72,6 kvadratmeter regnskog i Brasil
• Kostnaden for assistert befruktning til 1,1 barn

Vil du vite hvor mye din skatt er verdt? Søk på deg selv i skattelistene og du får det opp.

Har du nå lyst til å betale litt mer i skatt når du ser hva det kan dekke? (Kanskje ikke helseutgiftene til alle FrP-erne i Spania, men det andre lyder jo bra.)

• 
  
  

Det rapporteres om tåregass i Oslos gater

Kl. 19.00 i dag skulle det være en fredelig demonstrasjon til støtte for palestinerne i Gaza. Min kjære ringte for litt siden og fortalte at han måtte flykte fra platesjappa han var inne i fordi det var så mye tåregass. Han kom seg i dekning på Steen & Strøm, men ubehaget vedvarte. 

I skrivende stund er han i (forholdsvis) trygge omgivelser på quiz, men dette opprører meg. Nå synes jeg verden og dens uroligheter og uenigheter sniker seg nærmere og nærmere. En tilsynelatende fredelig appell endte med at de kastet stein på politikerne som talte på Youngstorget og polititiet svarte med tåregass og sperringer. Bare Siv Jensen hadde holdt seg unna! Frp skaper krig etter min mening.

Oppdatering: I etterkant har jeg både lest og hørt mer om denne saken. Det var Siv Jensens appell for Israel foran Stortinget, ikke Youngstorget som utløste gatekampene. Likevel mener jeg at verden hadde vært et bedre sted uten Siv Jensen og FrP.

Status

Det er snart slutt på babyperioden her i huset. Lillemann blir 11 måneder om noen dager og mamma skal snart begynne å jobbe igjen. Da skal pappa være hjemme i 6 uker og det gleder han seg veldig til!

Jeg er også veldig spent på hvordan det blir; tidlig opp, stresse avgårde til toget, er toget i rute? - jobbe, jobbe, jobbe intenst i 7 t og 10 min, sette seg på toget hjem, er toget i rute? og endelig: Lillemanns klem!

Tiden har gått fort, men det er både trist og godt at permisjonstida er over for mitt vedkommende. Jeg innrømmer gjerne at det har vært supert å ikke stresse avgårde til toget hver morgen, men samtidig gleder jeg meg til egentid på toget med bok og musikk og litt faglig input og et annet fokus. 

Men først: Tenerife!

Dagens låt

Godt nytt år folkens! Det feires med en feiende flott sang med Anna Ternheim: To Be Gone.

Jeg får dilla på sanger og spiller dem om igjen og om igjen. Sånn har jeg det med denne nå. 

Og her er My Space siden hennes