Jeg fikk lappen 10.12.92- altså for en evighet siden. Jeg husker det godt for det var min andre oppkjøring og jeg var på nippet til å stryke denne desemberdagen også, men jeg klarte å "snakke meg" ut av det for å si det sånn.Lykkelig kom jeg hjem med lappen etter 9 mnd med kjøretimer og teoriprøver (ja, jeg vet det er lenge, men det var litt sommerferie inne i bildet også). Så gikk det ca 2 uker og så kjørte jeg ut med mammas søte lille grønne Ford Fiesta. Jeg kjørte ut i ei elv som var full av snø og jeg hadde liten fart og jeg slo meg ikke eller noe og bilen fikk bare en liten skramme som vi bare satte plaster på. Jeg lærte ganske mye av episoden. Mest at jeg ikke måtte bremse på glatta og at jeg MÅ tilpasse farten etter føret. Mamma ble ganske opprørt og det tok tid før jeg fikk låne bil igjen. Kanskje ikke så rart.
I dag nesten 16 år senere har jeg ennå ikke min egen bil, men vi har fått låne svigers på ubestemt tid. For en lykke! Vi kan nemlig ha den til noen vil kjøpe den...Hm... Jeg synes det er veldig tøft gjort av dem å låne den bort til oss da - eller meg da, for min kjære tørr ikke kjøre riktig ennå. Han har vært som meg: hatt lappen i en evighet, men nesten ikke kjørt bil. Forskjellen på oss er vel det at jeg er for dum til å si nei og for impulsiv til ikke å la være å kjøre bil. For det er jo så gøy! Og nå har jeg oppgradert fra Ford Fiesta til BMW.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar