Jeg kommer som sagt fra landet og der blir man skånet for en god del ting. Som diverse TV- og radiokanaler eller spennende platesjapper for eksempel. Det betyr at jeg også har blitt skånet fra å få med meg en hel haug med musikk. Som Raga Rockers og Jokke & Valentinerne for eksempel. Egentlig er det ganske så synd for nå er Jokke død og Raga er blitt gamle.På fredag var det duket for min første - og definitivt siste - konsert med Raga Rockers. De spilte på Granittrock på Ammerud. Michael Krohn entret scenen ett kvarter etter spilletid etter at de endelig hadde fått lyd i forsterkeren i rød vindjakke med skriften "Forskningsdagene" på ryggen. Lite kjedelig og utrolig lite rocka. Han synger dritbra, men han så mer ut som en klovn der han lagde pistol- og trommebevegelser. Det så bare korni ut. I tillegg spilte de omtrent samme settet som på Øya (i følge min kjære) med mye ukjent / uinteressant låtmateriale. Det eneste som lyste opp var "Er det ikke deilig å ha noen å hate?" og "Hun er en båt uten anker - Hun har hodet full av tanker og et hjerte som banker for ting som hun tror på - Hva er det du glor på? -Hun har ikke sko på...".
Nei, da er det mye bedre å krype opp i sofaen med sin kjære og et glass vin og sette på de kramgode låtene på CD.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar