I dag har vært en slitsom og masete dag. Jeg er alenemamma for tredje dag på rad i tillegg til å være husmor - og prøve å ha litt fritid oppi alt dette - og det tar på.Da hjelper det med sjokolade. For en stakket stund glemmer jeg hvor irritert og sliten jeg blir når lillemann sutrer og skal ha min oppmerksomhet og aller helst ha mitt selskap når jeg bare vil bli ferdig med oppvasken. Når lillemann gulper seg ut for n'te gang og jeg teller minutter som går tapt før barnepass på SATS stenger. Når jeg må avlyse venninnemiddagen (som lillemann også skulle ha vært på) fordi han nekter å sove - og at jeg vet at han kommer til å sovne med én gang han setter seg i bilen, men da er vi på overtid med ettermiddagssovingen og oppvasken er fortsatt ikke tatt.
Da tar jeg meg en sjokoladebit, ringer min venninne og beklager og lover å komme sterkere tilbake, puster, senker skuldrene og konstaterer at det er helg - og at min kjære bare er noen minutter unna. Og at oppvasken til slutt er tatt, for nå sover lillemann likevel.
Da er det godt å leve.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar