tirsdag 9. september 2008

Bekymringenes verden

Da vi fikk barn ønsket en av kompisene til min kjære oss velkommen til Bekymringenes verden.

Jeg går ikke å bekymrer meg hele tiden - kanskje bare halve...? Sånn som når lillegutt har sovet lenge tror jeg han kan ha blitt kvalt av smokken eller fått dyna over hodet eller noe. Men alt er i sin skjønneste orden - hver gang. Han sover fredfullt.

En annen gang han hadde ligget på matta si i stua mens jeg dusjet var det små bloddråper utover hele matta. Da så jeg at sokken hans hadde en stor blodflekk. Jeg rev av sokken for å se om det kanskje kunne være ei mus som hadde begynt å gnage på tåa hans eller noe. Men neida. Lillegutt er bare så ivrig og aktiv og ligger og dunker og dunker de små tærne sine ned i gulvet - og da hadde han altså begynt å blø. Mamma løftet lillegutt inn på badet, fant frem pyrisept og plaster og trøstet. Men lillegutt fortsatte bare å pludre og smile til mamma han.

Og dette er bare starten...

3 kommentarer:

Sulvis sa...

Dette hørtes jo veldig kjent ut...

Snåta sa...

Det er godt å høre at man ikke er alene om dette da;-)

Astrid sa...

Ja, dette var virkelig kjent. Jeg tror jeg faktisk drar den hakket lenger til og med - men det er godt å vite at det finnes flere i denne båten her.