Da vi fikk barn ønsket en av kompisene til min kjære oss velkommen til Bekymringenes verden.Jeg går ikke å bekymrer meg hele tiden - kanskje bare halve...? Sånn som når lillegutt har sovet lenge tror jeg han kan ha blitt kvalt av smokken eller fått dyna over hodet eller noe. Men alt er i sin skjønneste orden - hver gang. Han sover fredfullt.
En annen gang han hadde ligget på matta si i stua mens jeg dusjet var det små bloddråper utover hele matta. Da så jeg at sokken hans hadde en stor blodflekk. Jeg rev av sokken for å se om det kanskje kunne være ei mus som hadde begynt å gnage på tåa hans eller noe. Men neida. Lillegutt er bare så ivrig og aktiv og ligger og dunker og dunker de små tærne sine ned i gulvet - og da hadde han altså begynt å blø. Mamma løftet lillegutt inn på badet, fant frem pyrisept og plaster og trøstet. Men lillegutt fortsatte bare å pludre og smile til mamma han.
Og dette er bare starten...
3 kommentarer:
Dette hørtes jo veldig kjent ut...
Det er godt å høre at man ikke er alene om dette da;-)
Ja, dette var virkelig kjent. Jeg tror jeg faktisk drar den hakket lenger til og med - men det er godt å vite at det finnes flere i denne båten her.
Legg inn en kommentar